Derfor forlater vi Gideon

Vi kan ikke være med i en forening som vil holde fast på en anakronistisk ordning.

Vi har begge vært medlemmer i Norsk Gideon. Vi har videre tjenestegjort som generalsekretærer i tidsperioden 1976 – 2017. Det har vært en velsignet tjeneste for et stort og viktig arbeide. Men nå forlater vi Gideon.

Det er flere grunner til dette. Men i hovedsak er det to årsaker, og i kortversjon er dette:

1. The Gideons International (TGI), som har myndighet over alle medlemmer over hele verden, har endret sitt hovedfokus. I over hundre år har hovedformålet vært: Å vinne andre for Jesus Kristus... gjennom personlig tjeneste og utdeling av Guds ord. Dette er nå endret til at hovedfokus er å ta vare på hverandres åndelig behov. (Slik det var i starten i 1899, før man begynte med bibelutdeling i 1908, og kalte det utadrettet virksomhet). Selvfølgelig utelukker ikke det ene det andre. Men det er vesensforskjell på hva som er hovedsaken. For oss har utdeling av Guds ord og personlig evangelisering vært hovedsaken, ikke å ta vare på hverandres åndelige behov, noe vi tror er menighetens oppgave.

2. Gideon-arbeidet i de fleste vestlige land har gått tilbake i de senere år – i Norge i særdeleshet. Vi har mistet 1/3 av medlemmene. Menighetsbesøkene har gått ned, og det har også utdelingen av nytestamenter gjort. (Dette siste har nok mest med samfunnsutviklingen å gjøre). På papiret har vi i Norge 51 avdelinger. Langt under 20 avdelinger fungerer tilfredsstillende.

Er det noe vi kan gjøre for å snu utviklingen? Ja, mener vi og flere med oss. Gideon har en foreldet praksis for å ta opp medlemmer. Kun menn kan bli medlemmer i hovedforeningen, og dertil skal man ha spesifikke yrker eller utdannelse. En åndelig broder som kanskje er med i ledelsen i sin menighet, men som arbeider «på gulvet» kan ikke bli medlem. Kvinner som er gift med en gideonitt, kan bli medlem i kvinnearbeidet, men ellers ikke.

Noen vestlige land; Canada, Storbritannia og Sverige har alle tatt konsekvensen av dette og endret kriteriene for medlemskap, hvilket vi burde gjort også. I Norge har saken blitt «luftet» på de to siste landsmøtene. Men et stort flertall har ikke syn for noen endring. På årsmøtet på Kongsberg i sommer var det som vanlig valg på landsformann. Rolf Sjøen var en av kandidatene. Han har lagt ned et enormt arbeid i å analysere vår tilstand, og han presenterte muligheter til endring. Han fikk ca 1/3 av stemmene, mens motkandidaten som var imot noen form for endring, fikk ca 2/3 av stemmene. Dermed viste et stort flertall av årsmøtet ved stemmegivning at man ønsker «status quo» i medlemskapssaken.

Rolf Sjøen og flertallet av det forrige styre rakte ut en hånd til endring av vår alvorlige situasjon. Men årsmøtet sa nei!

Vi kan ikke være med i en forening som vil holde fast på en ordning som vi betrakter som en anakronisme. Derfor melder vi oss ut.