Med to tunger
Kristen-Norge ytrer veldig viktig og god motstand mot tvillingabort og fosterreduksjon. Men vi taler med to tunger.
Vi sier nei til «sorteringssamfunnet» når det sorteres ut fra barnets evner og anlegg, eller når foreldre vedtvillingabort selv vil bestemme hva de anser er et passende antall barn.
Men samtidig praktiserer vi selv en verdisortering ut fra fosterets alder. Det ties på kristne talerstoler om de fosterreduksjoner som skjer på prøverørsklinikkene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det ligger en mengde søsken ved siden av hverandre når mors egg er befruktet. Så sorteres de. Noen kastes, noen settes inn i mor og noen legges på fryselager, en slags konsentrasjonsleir for nedfrosne menneskebarn. Der ligger de til de kanskje senere blir satt inn i mor, eller blir kastet – hvis ikke forskerne skaffer seg grønt lys til å forske på dem først.
En kristen vet at vi blir til som menneske i det øyeblikket befruktningen er skjedd. Da er vi der med alt fastlagt − øyenfarge, hårfarge og så videre. Vi har verken større eller mindre verdi i Guds øyne når vi er kun én celle stor. Disse svært små skal delta i oppstandelsen fra de døde sammen med foreldre, besteforeldre, onkler og tanter.
Kristne par fikk ikke bibelsk veiledning og søkte prøverørsmetoden. Trøsten til dem er at syndenes forlatelse også gjelder for den som søker Jesu tilgivelse for sine barns lidelse og død.
