Slik skal kristne møte homofile

Kristen etikk diskriminerer ikke homofile. Alle mennesker står ansvarlige overfor det sjette bud. Alternativet til ekteskapet mellom mann og kvinne er et liv som singel.

Å lese innlegget «Den norske kirke har banet vei for oss» av Tor Håkon Eiken (Dagen 29. november) var en trist opplevelse.

Eiken drømmer om at frikirkelige forkynnere vil vie homofile par, men frykter at det kan «gå en generasjon før vi kommer til sans og samling». Sitatet sier mye om hvordan Eiken forholder seg til meningsmotstandere. Et nei til homofilt samliv, begrunnet med Bibelen, er altså et tegn på utilregnelighet. I tillegg kan Eiken fortelle at slike kristne glemmer «nestekjærlighet» og tror vi har «rett til å fordømme og undertrykke».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mest alvorlig er det at Eiken taler usant om hvordan kristne faktisk skal møte homofile. «Det er blitt vår kampsak å fortelle at det kreves radikal personlighetsendring for å ha håp om et liv etter døden», skriver Eiken. Nei, slik er det ikke. Det er skuffende at Eiken karikerer sine meningsmotstandere. «Vi bør ikke tvinge noen til å endre sin identitet for å bli akseptert», skriver Eiken. Jeg er helt enig. Men hvem har påstått noe slikt?

Selv kjenner jeg mange homofile som sier nei til homofilt samliv. Noen ønsker ikke å bruke begrepet «homofil» om seg selv fordi de opplever det begrensende. Isteden snakker de om at de kjenner på homofile følelser. Disse blir altså ikke møtt med budskapet om at «vi vil helst at du endrer hele din identitet, slik at vi kan elske deg akkurat slik du er», som Eiken harselerende påstår.

Realiteten er at kristen etikk har det samme bud til oss alle når tema er seksualitet, samliv og ekteskap. Budet kan oppsummeres slik: Det seksuelle samliv hører til i ekteskapet mellom mann og kvinne. Konsekvensen er at et seksuelt samliv utenfor ekteskapet er synd, om vi så snakker om sex før ekteskapet eller et homofilt forhold (eller noe helt annet). Derfor kan ikke en sann kristen kirke vie homofile par slik Eiken går inn for.

Jeg har møtt mennesker som kan fortelle at deres seksuelle følelser har endret seg gjennom livet. Det finnes mennesker som har kjent på homofile følelser – eller som fortsatt gjør det – og som i dag lever i gode heterofile ekteskap. Menneskers seksualitet er ikke så fasttømret som Eiken synes å tro når han kan få seg til å påstå at å endre seksuelle følelser er «like enkelt som å kreve at noen må skifte hudfarge for å kunne få nattverd».

Samtidig går det fint an å leve som singel og som en Jesu disippel. Jeg vet at det i mange norske menigheter finnes frimodige og ressurssterke homofile som ikke vil gå inn i et homofilt forhold. Det er skuffende at Eiken argumenterer som om homofile bare kan ha et godt liv hvis de finner den store kjærligheten.

Tor Håkon Eiken synes å være lite opptatt av hva Bibelen sier om homofili eller ekteskap. Ikke et eneste sted i innlegget sitt bruker han plass på å forklare hvorfor en kristen kirke kan se bort ifra at Jesus definerer ekteskapet som et forhold mellom mann og kvinne (Matt 19,3-10) eller at Paulus slår fast at homofilt samliv er synd (Rom 1,26-27; 1 Kor 6,9; 1 Tim 1,9-10).

Isteden skriver Eiken om mange temaer hvor Bibelen er helt taus. Han forteller at «skjegg har vært synd i flere kristne sammenhenger» (Er det virkelig sant? Kan han dokumentere dette?) og skriver om Pokémon, trommer og rockemusikk. Problemet med Eikens retorikk er at han blander sammen likt og ulikt. At det har blitt innført menneskebud av ulike typer i kristen sammenheng, er ikke et argument for å sette til side Bibelens veiledning om ekteskap, seksualitet og homofili.

Selv er jeg ikke i tvil om at kristne, ikke minst i tidligere tider, har snakket om homofili på en krenkende måte. Ingen av oss kan i særlig grad velge våre seksuelle følelser og lengsler. Kristne som kjenner på homofile følelser har en utforende livssituasjon. Men vi hjelper ikke disse ved å annullere Bibelens etiske veiledning. Isteden skal vi gi dem mest mulig støtte og omsorg slik at de kan våge å leve annerledes enn samfunnet rundt forventer – i troskap mot Jesus Kristus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.