Beste birolle: Tømmermannen Josef
Hvis juledramaet har en pris for beste birolle, må den gå til tømmermannen Josef.
Vi vet nesten ingenting om ham, utover det evangelisten Matteus forteller i første kapittel av det evangeliet som bærer hans navn. Der kan man lese at Josef fikk vite at hans forlovede Maria ventet barn, men at han likevel skulle ta henne til seg, og hvilket navn han skulle gi barnet som skulle komme: En sønn.
Ut fra teksten kan man slutte seg til at håndverkeren Josef var en rettskaffen mann. Da han fikk vite at Maria ventet et barn han umulig kunne være far til, ville han ikke la seg pille på nesen, men han hadde heller ikke noe behov for å hevne seg. Men så får også han englebesøk, og tar Maria hjem til seg som sin hustru.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det har lenge vært en slags allment vedtatt sannhet at Josef var en god del eldre enn Maria. En av grunnene til dette er at man ikke hører noe mer om ham etter begivenhetene rundt Jesus som 12-åring i templet (se Luk 2,41–52).
I fortellingene om Jesu offentlige virke som voksen, refereres det flere ganger til hans mor, men ikke til Josef. Han har tydeligvis vært død på det tidspunktet.
Men dette er bare gjettverk. Noe av bakgrunnen for denne hypotesen kan ligge i det faktum at det i middelalderen lenge ble hevdet at Josef og Maria ikke hadde noe seksuelt samliv, heller ikke at Jesus var født. Når evangeliene omtaler noen som «Jesu brødre» måtte dette derfor være sønner av Josef fra et tidligere ekteskap, ble det resonert.
Disse teoriene har ingen bibelsk forankring. Tvert om kan man lese at folk på Jesu hjemsted ved en anledning sa seg i mellom: «Er ikke dette tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen? Hvor har han så alt dette fra?» (Matt 13,55–56).
De små glimtene vi har av Josef fra det bibelske materialet viser oss en mann som tar ansvar for seg og sine. Da ordren om folketelling kom, måtte han organisere den forholdsvis lange reisen fra Nasaret til Betlehem, der ætten deres kom fra.
Bildet av den gravide Maria på et esel, mens Josef går ved siden av, er et klassisk julemotiv. Kort tid etter fødselen, måtte den vesle familien begi seg på vandring igjen; denne gang for å unngå barnemordene som Herodes satte i gang da han fikk høre at Messias var født i Betlehem.
Denne tausheten om Josef har appellert til mange diktere. Mest kjent i norsk sammenheng er linja fra Alf Prøysens julekveldsvise, der det heter at «mor hass dreiv og stelt’n og far hass sto og lo». Den stolte pappa er et klassisk motiv fra livet selv.
Andre diktere har gått inn i den undringen som Josef-skikkelsen også innbyr til. Trodde han virkelig på dette med at barnet i Marias mage var unnfanget på overnaturlig vis?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Svenske Hjalmar Gullberg tar i sitt dobbeltdikt «Den heliga natten» for seg både Josef og Maria. I diktet om Josef lar han tømmermannen oppsummere nattens begivenheter. Det har skjedd mye han ikke kan forklare, men kjærligheten til Maria holder han fast ved. Det hele munner ut i dette:
«Jag heter Josef och är timmerman. Men gossen som hon gav mig, vem är han?»
Også Inger Hagerup lot seg fascinere av Josef-skikkelsen. Diktet «Hymne til Josef» er en hyllest til den trauste og trofaste familiemannen: Den unge Maria vandret engang til Betlehem by forteller den gamle legende som alltid er like ny.
Det var ikke rom i herberget. Man stallen var lun og varm. Så fødte hun der sin første sønn støttet av Josefs arm.
Stjernesoler og vismenn. Hyrder og englekor. Hva tenkte den mørke Josef som aldri mælte et ord?
Gjennomstrålet av himmelsk glans lyste de hellige to. Hva tenkte den mørke Josef som bare var trofast og god?
Kanhende han svøpte sin kappe litt bedre om barnet og moren. Slik vernet han ordløs menneskets drøm, den hellige Josef av jorden.
Josef har vært regnet blant kirkens hellige menn i så vel den romersk-katolske som ortodokse kirke. Han er skytshelgen for arbeidere og håndverkere, og særlig for tømmermenn og snekkere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er også skytshelgen for oppdragere, ektepar og familiefedre, bare for å nevne noen av de mange tingene som ligger i hans portefølje. Sykehus, og skoler er vigslet til hans minne.
I 1955 ble hans minnedag flyttet fra 19. mars til 1. mai, som da var for lengst etablert som den internasjonale dagen for arbeidere. Som håndverker, og skytshelgen for arbeidere, mente paven at det passer å markere hans minne denne dagen.
I kirkekunsten framstilles han gjerne enten med snekkerverktøy i hendene, eller sammen med et barn. Det er lett å se for seg at det er gutten som ble født i en stall som er blitt med pappa på jobb.
