Mer verd enn hele verden

For litt siden gikk jeg nedover avgangshallen på Oslo Lufthavn. Jeg skulle rekke et fly, og gikk målrettet mot gaten min.

«Andreas!», roper plutselig en stemme jeg drar kjenselen på. Jeg snur meg. Der står Hanne, en medarbeider i Ungdom i Oppdrag. Vi skulle begge rekke et fly, så det ble en kort prat. Men for meg ble det en viktig prat. Den dagen lærte jeg nemlig noe viktig.

Hanne fortalte at hun var vei til østkysten av Grønland, et område av verden som er både dyrt og vanskelig å reise til. For å følge opp et misjonsarbeid der, har hun i mange år reist regelmessig til dette isolerte området av verden hvor det bare bor 3500 mennesker.

Ofte har jeg hørt Hanne fortelle historier om mennesker hun har møtt på Øst-Grønland, mens tårene renner i strie strømmer nedover kinnene til både tilhørere og henne selv.

Menneskene som bor i Østgrønland snakker en dialekt som er ganske annerledes enn de som bor på vestkysten, der flesteparten av menneskene på Grønland bor.

Selv om det skjer mye godt der, preges likevel det lille fangstsamfunnet av mer alkoholisme, selvmord og seksuelle overgrep, enn hva som er vanlig andre steder. Å høre historiene om menneskene som har fått nye liv etter å ha fått møte Jesus, gjør at misjonshjertet banker ekstra hardt.

Selv har Hanne samlet inn store pengegaver til misjonsarbeidet hun støtter på Grønland. «Disse menneskene er verdt alle kronene jeg har brukt. De er mer verdt enn hele verden», sa hun til meg. Og det var da jeg forstod det. Gud har en annen «økonomi» enn oss.

I løpet av den korte samtalen, ble jeg påmint sannheten om at evangeliet har to hender. Med den ene hånden gir vi håp for livet her på jorden. Med den andre hånden gir vi håp for evigheten.

Begge deler er like viktige. Begge deler er misjon. Og begge deler gjør vi fordi alle mennesker har ukrenkelig verdi – uavhengig om de kaller seg kristne eller ei – uavhengig av hvor de bor og hvor vanskelig det er å reise dit.

Av verdens 7000 språk, har Bibelen eller en bibeldel nå blitt oversatt til over 3000 språk. Av de 4000 gjenværende språkene har et oversettelsesarbeid blitt startet i ytterligere 2500 språk. Det betyr at det «bare» gjenstår cirka 1500 språk.

De fleste av disse språkene er tungemål som snakkes av veldig få mennesker og tilhører folkegrupper som bor på steder på jorden som er vanskelig tilgjengelig.

Et slikt oversettelsesarbeid tar mange år og krever store ressurser. Er det da rett at vi skal bruke mye tid og krefter for at alle mennesker i verden skal få en Bibelen eller en bibeldel på sitt hjertespråk?

Vi tror alle mennesker er skapt i Guds bilde. Vi tror alle mennesker har uendelig verdi. Dette gjelder ikke bare individer. Det gjelder også kulturer. Dersom et språk mangler, vil det være en ledig plass i den store, hvitkledde flokk, som står foran Jesu trone i himmelen.

I et økonomisk perspektiv gir det ikke mening å skulle bruke så mye tid og penger som Hanne har gjort for at så relativt få mennesker skal bli berørt av Guds godhet. I et markedsperspektiv ville det sikkert være mer fornuftig å bruke tid og krefter andre steder. Men det er ikke poenget.

Det handler om misjonsbefalingens «alt» og «alle». Om vi skal være med å gjøre det Jesus har befalt oss, må vi også fokusere på de som bor langt utenfor allfarvei, de som ingen andre tenker på, de glemte og disse Jesu minste.

De er nemlig mer verdt enn hele verden.