En beklagelse til besvær – og befrielse

Men kan man beklage på vegne av noe som fant sted for mange årtier siden, og hvor de aller fleste utøverne for lengst er ute av bildet? Noen har kritisert oss for dette.

Denne våren har livet i det kirkesamfunn jeg leder, DELK, vært preget av et brev vi har sendt ut til omkring 2300 som var elever ved våre barne- og ungdomsskoler fra 1955 til 1990.

Det undervisningsregimet i kristendom som gjalt den gang, med mye vekt på utenatlæring og ditto strafferegime hvis man ikke kunne kristendomsleksa, skapte tapere over en lav sko. Kristendom ble for mange synonymt med nederlag og gjensitting, og en del som slet med utenatlæring, fikk en knekk for livet.

«Ingen er tjent med at disse mørke sidene ved DELKs nære historie tildekkes, omskrives eller forties», heter det i unnskyldningsbrevet som ble sendt ut til tidligere elever ved frikirkens skoler.Posted by Dagen on Wednesday, May 2, 2018

I enkelte av menighetene var det en mørk forkynnelse hvor helvetes gru ble malt med bred kost og skapte angst i mange barnesinn. Verden utenfor kirken skulle man skille seg mest mulig fra, og utenforskapet i kameratflokken ble en tung bør. Når så hjemmet og mor og far fulgte opp dette rigide systemet, ble trianglet skole-kirke-hjem for mange en fryktelig kobling som førte mennesker bort fra kirken og enda verre: fra gudstroen. Det er all grunn for oss til å beklage.

Men kan man beklage på vegne av noe som fant sted for mange årtier siden, og hvor de aller fleste utøverne for lengst er ute av bildet? Noen har kritisert oss for dette. De liker ikke den utbredte trend for tiden at man beklager fortidens feil og synder på vegne av noen som endog mente dette var rett.

Vi tenker annerledes. Hvem er nærmere til å beklage det som ble gjort i tidligere tider av en kirke eller organisasjon, enn de som er deres ansvarlige ledere i dag, selv om de står for helt andre holdninger? NLM og NMS sendte ut enda flere brev til tidligere misjonærbarn for ti år siden, hvor de beklaget på vegne av dem som sto for et system som påførte mange av misjonærbarna store problemer.

Ungdom i Oppdrag gjorde det samme for ikke lenge siden; oppgjør med tidligere feilgrep under andre ledere. Dette er et ansvar vi må ta som ledere i dag, om enn aldri så ubehagelig.

Men en beklagelse er bare et ord, har det noen som helst betydning? Og er ikke et brev til hver enkelt med navn på konvolutten en real ‘overkill’? Vi vet at å erkjenne tydelig overfor den enkelte at en urett er begått, at mennesker har opplevd å bli tråkket på eller utsatt for nedverdigende handlinger, er viktig. I Sula har kommunestyret vedtatt å beklage og be om unnskyldning for overgrep og seksuelt misbruk begått av en skolestyrer for mange tiår siden.

– Det er aldri for sent å gi en slik beklagelse, sier psykolog Atle Dyregrov om det de gjør i Sula. - Da bekrefter man det ofrene har opplevd. Det betyr mye å få en unnskyldning, selv om hendelsene ligger langt tilbake i tid.

Beklagelsen DELK har sendt, har gitt oss mye besvær denne våren. Det er likevel lite sammenlignet med den smerte mange av de tidligere elevene er blitt påført. Da gjør det inntrykk å lese alle tilbakemeldingene fra berørte som sier noe om hvor viktig det var for dem å få en tydelig beklagelse fra DELK. Mange kaller det en befrielse.

Da var brevet bryet verdt.