GUD: «Mitt håp for det nye året er mye småprat med Gud, en større erfaring av at Gud er med oss, og at vi i det kommende året følger hans eksempel i hvordan møtte og hjalp mennesker», skriver Erhard Hermansen. Foto: Adobe Stock

Å småprate med Gud

onsdag 2. januar 2019

Kristenliv

«Hvis Gud er større enn oss og han bor i oss, burde ikke han synes mer gjennom oss?»

«Jeg går alltid og småprater med Gud.» Det var min lillesøsters måte å gi uttrykk for sitt bønneliv da vi var små, og det var gjenkjennelig for meg. Småprat som innebar takkebønner og forbønner, glede, men også fortvilelse.

Det er ikke så annerledes i dag, og mine mange ønsker og drømmer for det nye året løfter jeg frem for Han som sa «be så skal dere få». Mange steder innledes det nye året med felles bønnesamlinger, som «Bønneuken for kristen enhet». Jesus ba i Johannes 17; «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» og «Som du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden».

Gjennom høsten har jeg møtt kirkeledere fra ulike steder av verden som utfordrer oss som kirke i Norge til å ikke glemme deres situasjon, en situasjon som er annerledes enn vår, med uro, krig og konflikt. Som kirke har vi et kall til å følge Jesus og lære av ham som så og hjalp krenkede, fattige, syke og tilsidesatte i samfunnet. Når vi samles til bønn for det nye året, for kirkens enhet, er det også i bønn for dem som lider, enten det er her hjemme eller rundt omkring i verden.

Kirken er bærer av et budskap, om Guds evige og uforanderlige kjærlighet, om Jesus som er veien, sannheten og livet. Kirken er også bærer av et diakonalt oppdrag, omsorg i praksis. Slik går misjon og diakoni hånd i hånd. Den kristne troen er en håpstro, og kirken en håpsbevegelse. La oss be om at Guds lys må skinne for menneskene, at Guds fred får fylle hjertene, og la oss be om kraft og visdom til å stå opp for hverandre. Jesus sa: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Årets første dag, som i kirken har navnet «Jesu navnedag» handler om han som kom og fikk navnet Immanuel, som betyr «Gud er med oss». Mitt håp for det nye året er mye småprat med Gud, en større erfaring av at Gud er med oss, og at vi i det kommende året følger hans eksempel i hvordan møtte og hjalp mennesker.

Den lille historien om jenta som var forvirret over undervisningen i kirken utfordrer og inspirerer meg. Hun som hadde hørt om hvordan Gud er større enn oss og samtidig bor i oss, og undrende spør sin mor; men, hvis Gud er større enn oss og han bor i oss, burde ikke han synes mer gjennom oss?