Hva var det jeg fikk se?

Author picture

onsdag 19. september 2018

Kristenliv

Jeg har lenge vært i tvil om jeg skulle gå ut offentlig å fortelle om en utrolig opplevelse jeg fikk for ca. 6 år siden. Først og fremst fordi jeg skjønner at det ikke er lett for andre å tro, eller forstå det en har opplevd. På tross av det, velger jeg nå å dele noe som kan ha med vår tro å gjøre.

I 2012 ble jeg rammet av kreft, og måtte opereres. Takket være dyktige kirurger, ble jeg helt frisk. I tiden fram til operasjonen var det mange som ba for meg. Selv om forbønn ikke alltid gir det ønskede resultat, forteller mange at det å bli bedt for gir mange gode og uventende opplevelser. Det ble også min erfaring. At det skjedde flere uforklarlige ting i den tiden, og som jeg ikke har opplevd hverken før eller senere i livet, var nok ingen tilfeldighet. En av tingene som skjedde, skal jeg fortelle om nå.


På kvelden, tre dager før operasjonen, går jeg å legger meg litt før min kone. Avslutter dagen som vanlig med en bønn, men rekker bare å be noen få ord før det utrolige skjer. Plutselig befinner jeg meg i en helt annen verden. Jeg ser, men har ingen kropp. Det er lyst og klart som om dagen, men det er ingen lyskilde å se. Jord, fjell og vann finnes ikke. Det ser ut til å være en fullstendig tom verden, inntil jeg på lang avstand får se en endeløs flokk av noe jeg tror må være store fugler. De flyr slik jeg ser det, fra høyre mot venstre. Brått endrer de kurs, og kommer mot meg i stor hastighet.


Nå ser jeg at det ikke er fugler, de er mye større, men skjønner ikke hva det er. Bare noen få meter foran meg, bremser de opp og slutter å fly. De blir stående tett inntil hverandre, selv om jeg ikke kan se at de har noe å stå på. Det er ikke en lyd å høre fra dem. Jeg ser at de har langhårede kropper med vinger, og noen merkelige hoder. De er forferdelig stygge og skremmende å se på. På høyre side får jeg se en som skiller seg ut fra de andre. Den har en forholdsvis lang hals og et rundt hode med to spesielle store øyne som stirrer på meg med et uforklarlig skremmende og ondskapsfullt blikk. Om et blikk kunne drepe, måtte det være dette. Det er det siste jeg ser før synet forsvinner.


Selv som det har gått noen år, går tankene nesten daglig tilbake til hva det var jeg så, og hva det var som gjorde at jeg fikk sett det. Om dette var ondskapens åndehær i himmelrommet som Paulus skriver om i Efes.6,10-18, er ikke mulig å si sikkert. Uansett så var det en påminnelse om at vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot djevelen og hans åndehær i en annen dimensjon eller verden som ikke er synlig for våre øyne, og mange ser ut til å tape i kampen mot dem. Derfor ber Paulus oss om å ta på Guds fulle rustning som er troens skjold, frelsens hjelm og Åndens sverd, slik at vi kan seire over djevelens listige angrep. Djevelen har stor makt, og ondskapen i verden er vel et bevis på det.


At vårt liv, vår tro på Gud og sjelens frelse blir påvirket av gode og onde åndskrefter fra andre verdener, er umulig å forstå. Men jeg tror de fleste av oss som har levd en god stund, har fått oppleve dette på en eller annen måte. Bibelen forteller oss at det finnes flere verdener eller univers enn vårt eget. Også flere innen vitenskapen mener og tror nå, at det må finnes flere parallelle univers. Det jeg fikk oppleve å se, bekrefter at det de tror på, er en virkelighet.