Få har vitnet mer om Jesus enn jeg, - og sett så lite frukt

Author picture

søndag 23. september 2018

Kristenliv

Jeg holdt nylig dette vitnesbyrdet på et møte i den indre Sjømannsmisjonen på Sunnmøre

Da jeg ble frelst i 1988 i bedehus/statskirkemiljøet, kom jeg rett fra «verden», med alt hva det innebar, og rett inn i Guds rike, med alt hva det innebar. Jeg fikk radikalt forandret livet mitt da jeg tok imot Jesus. En veldig verdslig og ugudelig mann var jeg, før omvendelsen, og som plutselig kom inn blant de «skikkelige og fromme» troende. Litt av en overgang. Og jeg ble superbrennende for Jesus og evangeliet.

Å være populær og kul gjør deg ikke til en sjelevinner.

Jeg trodde at jeg hadde mange ressurser som skulle gjøre meg til en effektiv sjelevinner for Kristus, og jeg hadde store tanker om å tale, preke, evangelisere og å bidra til at mange mennesker ble omvendt til Kristus. Jeg hadde et stort kontaktnett i hele Norge, mange bekjentskaper gjennom mye reising, idrett, studier og arbeid. Jeg hadde venner og kontakter i mange byer og bygder hvor jeg hadde bodd. Jeg var høyt og lavt, gjorde mye ut av meg mange steder, og på mange arenaer. Jeg var toppidrettsmann, vektløfter, hadde mange hobbyer og bekjentskaper, populær i gjengen, litt musikalsk, akademisk utdannet, og alminnelig godt likt. Veldig mange visste hvem Torgeir var - før han ble frelst. Han var selskapsløven, vektløfteren og alltid klar for fest, moro og dans. På fritiden jobbet jeg som utkaster og dørvakt på restauranter, barer og hoteller.

Nå hadde jeg fått kallet. Nå skulle jeg omvende disse menneskene, - tenkte jeg. Det skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt. Mine drømmer om å omvende mennesker skulle snart møte mye motbør fra mange hold, og mine ambisjoner bleknet etter hvert, og har blitt nesten til ingenting i dag.

Jeg planla en strategi - for hvordan bli en effektiv sjelevinner.

Jeg begynte straks i gospelkor i 1988, og jeg vitnet i enhver anledning jeg ble spurt. Jeg benyttet alle muligheter jeg fikk i menigheten, i vitnemøter, bønnemøter og var aktiv i gateevangelisering. Jeg var på denne tiden medlem i Tabernaklet i Bergen. På denne tiden begynte jeg også min teologiske utdannelse på NLA, med tanke på å bli lærer - ideen var å snik-evangelisere i skolen, som lærer, noe jeg gjorde i en periode på 5 år. Jeg kom ellers med i radioarbeid, og i arbeid med rusmisbrukere i flere år, hvor jeg vitnet, tjente, serverte mat og vasket blodige gulv for heroin og sprøyter. I dette arbeidet, som var i samarbeid med Evangeliesenteret, fikk jeg se noen mennesker bli omvendt, og jeg har ennå kontakt med flere som har blitt bevart i troen, men det var heller ikke pga meg.

På denne tiden vitnet jeg overalt, - på gater og streder, i selskap, bursdager og slekt-stevner. Jeg prøvde alle tenkelige grep - med humor, musikk, alvor, powerpoint, filmer, videoer, - hva som helst for å få mennesker til å bite på budskapet om å omvende seg til Jesus fra synd og vantro. Jeg vandret også gjennom Bergen sentrum og evangeliserte, med et digert trekors som jeg hadde laget, og jeg gav skole elevene mine tegneseriebibler i julegave, med alt det oppstyr det skapte.

Tross årelang innsats, så jeg dessverre lite resultat og frukt av min nidkjærhet for Guds rike, og utover 1990-tallet så jeg heller ingen omvendelser. Det begynte å gå opp for meg at dette oppdraget kunne bli vanskelig. Ingen kom med noen henvendelse eller telefonsamtale til meg og sa: «Jeg tror jeg vil bli kristen»

Fra ekstrem til enda mer ekstrem

Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget det religiøse spøkelse i menigheten - at alle var visst ikke så kristne som jeg trodde de var. De fleste hadde bare kjennskap til enkelte vers og kapitler i bibelen. Det slo meg at virkeområdet mitt, var kanskje like mye innenfor menigheten, som utenfor. Og slik har det vært til denne dag.

Min oppdagelse av død religiøsitet, uvitenhet, lite bibelkunnskap og forkledd kristendom i menighetene, gjorde at jeg ville fokusere på indre menighetsarbeid. Jeg fikk kallet om å bygge menigheten innenfra. Derfor gikk jeg etter grundig vurdering inn i Levende Ord, da de ankom Bergen fra Jæren. Jeg gav meg selv inn med hele min sjel, i den overbevisning om at dette nye var fra Gud.

Samtidig stiftet jeg familie, og fikk fire barn i kjapp rekkefølge. Jeg var nær pastoren, - han viet meg og min kone, vi var i hans egen cellegruppe, jeg var med i radioarbeid, cellegruppeleder, evangelisering, team, og jeg var lærer i den videregående skolen på LO.

Jeg hadde fremdeles bare en tanke i hodet, - å omvende mennesker. At de skulle bli fri synden slik som jeg selv hadde blitt fri fra satans trelldom av alle slag. For å gjøre en lang historie kort: Jeg så lite frukt av min innsats. Jeg så ikke verdslige mennesker bli frelst og tillagt menigheten. Så å si all vekst var nykommere som meldte overgang fra andre menigheter. Etter oppbruddet og krisen i LO i 2003, delvis forårsaket av meg, da jeg startet mye av bråket, gikk jeg og familien inn i Nesttun Indremisjon, hvor vi siden har hatt tilhørighet til denne dag.

Ingen frukt og resultat å vise til.

For å trekke en konklusjon: - Jeg har ennå ikke sett noen bli frelst og kristen pga meg. Jeg kan ikke peke på en eneste person som jeg har ført til Kristus, til sannheten og til Gud, til denne dag, etter 30 år med aktiv evangelisering.

Ennå i dag, vitner jeg nesten daglig om min tro på Jesus i norske aviser, på nettet. Jeg skriver i BT, VG, Adresseavisen, Aftenposten og lokalaviser, uten å nøle. Det er et evig kall. På en enkel måte, uten trusler om dom og helvete. Jeg anbefaler bare Jesus, og forklarer hvorfor han døde på et kors. Jeg tror at få mennesker har vitnet mer om Jesus til ufrelste mennesker, enn hva jeg har gjort. Da ville jeg gjerne møte dem, i så fall.

Blir mennesker frelst i dag?

Noen få mennesker blir frelst i året, her i Norge. Jeg tror statistikken er den samme i de fleste land i vesten, og noe høyere i u-landene.

Problemet i u-landene er synkretismen, dvs religionsblanding. Kristne i mange u-land er pr dags dato blandingskristne, dvs de tror på Jesus, men også Maria, katolisisme og lokale stammereligioner. De tror på magi, overtro og altruisme i kombinasjon med Jesus som frelser. De fleste av disse menneskene vil før eller senere miste sin påbegynt tro på Jesus, og falle fra.

Jeg mener at mitt vitnesbyrd må forstås slik at det er i samsvar med hva bibelen sier om de siste tider: Nemlig et stort frafall, en syndig verden, trengsler, få finner veien til Gud, en syndig og vantro generasjon mennesker som er opptatt med religion, men som ikke vil komme frem til sannhets erkjennelse, - som er sannheten om sin egen synd.

Dessverre, må jeg si til Dagens lesere og mine søsken i troen, så tror jeg ikke på seiersrapporter om vekkelse i stor målestokk, hvor mange mennesker er involvert. Jeg beklager at det er slik, - men jeg ser at denne tidsalder går mot slutten, hvor nådetiden er over og Jesus Messias står for døren. Hans komme er såre nær.