En borgerlig offentlighet i forfall

Author picture

torsdag 5. oktober 2017

Kristenliv

Møresaken i perspektiv.

Mobbingen av “Frimodig kirke”-arrangementet på Møre kaster lys over utviklingen av det norske demokrati. Og innlegget til Therese Utgård i Dagen 05.10 bekrefter at demokratiet er under trykk.

Homoseminar avlyst etter massiv kritikk  

Svart-hvit kompetanse

Når kunnskap ikke tåles

Rommet blir mindre og mindre  

Den borgerlige offentlighet, slik den var tenkt å fungere innen det liberale demokratiet, skulle være rommet der ulike meninger om samfunn og statsstyre ble diskutert med det formål å finne rasjonelle løsninger på politiske problemer. Meningsbrytningene skulle være frie, derfor ytringsfrihet, men organisasjonsfrihet var like nødvendig. Meninger om statsstyret ble utviklet ikke bare av individer, men av miljøer, foreninger, klubber etc. i private rom for siden å kunne hevdes i det offentlige - og da ikke bare av individer, men også av foreninger og institusjoner. Aktiviteten til dagens politiske partier demonstrerer dette mønsteret til fulle.

Taktikken til Åpen folkekirke på Møre var ganske enkel: Å omgjøre et arrangement, som er dekket av organisasjonsfriheten, til en arena for “offentlig” debatt. Der skulle naturligvis synspunktene til homofolket bli gjort gjeldene mot bibeltroende kristne. Dette er et smart trick for å kunne hindre et at “Frimodig kirke” fikk anledning til fritt å utvikle synspunkter og argumentasjon i sitt eget rom for å kunne påvirke offentligheten med sitt syn.

Therese Utgård gjør gjeldende at det er “to likestilte syn i kirken”. Derfor må “Frimodig kirke” la begge syn komme til uttrykk ved sine arrangementer. At det er “to likestilte syn” i Den norske kirke kan ikke være korrekt. Da ville for eks. menighetene kunne velge fritt hvilket syn de ville følge i for eks. liturgi. Men slik er det jo ikke. Friheten gjelder vel bare individuelt, Biskopen i Stavanger kan for eks. ha samvittighetsfrihet til ikke selv vie likekjønnede par. Men han kan tydeligvis ikke gi menigheter den samme frihet som han selv har som individ. Forøvrig et pussig standpunkt. Det ville være som en offiser var pasifist og ikke selv ville skyte mot fienden, men påla de menige som var under hans kommando, å skyte.

Hvordan er det med ulike vurderingene av homoekteskap etc. i samfunnet? Er de “likestilte”? Ut fra de demokratiske vilkår som skal gjelde for den borgerlige offentligheten, vil de være det på grunn av ytringsfriheten. Men i dag røyner det på. Krf-loven Om likestilling - og diskriminering (fra juni 2017) er ikke utviklet med tanke på å sikre liberale friheter, men for å gjøre et ikke-kristent syn på kjønn til en del av det politisk-etiske fundament for statsmaktens styre av samfunnet.