Bare Jesus er redningen

Jeg ønsker å understreke at nettopp i en tid som denne er evangeliet og frelsesbudskapet om Jesu verk for menneskeheten på Golgata det eneste som kan redde oss.

Jeg skriver dette etter atKirkemøtet iDen norske kirke nettopp er avsluttet i Trondheim.

Kirkemøtet som er Den norske kirkes øverste organ har samlet sine delegater og gjort sine vedtak. Vedtaket om innføring avvigselsliturgi for likekjønnede har jo forståelig nok skapt store bølger.

Mye ble skrevet underkirkemøtet både i aviser og i sosiale medier. Dette blir nok et sentralt tema også utover våren og sommeren.

Fra mitt ståsted har jeg medlidenhet med mine trosfeller i Den norske kirke. Vi må stå sammen i bønn for Den norske kirke og for landet vårt. Vi må be om at Gud må bevare alle våre kirker – også de frikirkelige.

Jeg ønsker å understreke at nettopp i en tid som denne erevangeliet og frelsesbudskapet om Jesu verk for menneskeheten på Golgata det eneste som kan redde oss.

Jeg kjenner meg godt igjen i Jesaja kallsopplevelse, den beskriver også våre dager:

«Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor i et folk med urene lepper, og mine øyne har sett kongen, Herren over hærskarene. Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved munnen min og sa: Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet».

Det kan føles nå som det er ute med oss alle. Vi kjenner på en kollektiv sorg. Nettopp nå trenger vi evangeliets lys og kraft! Jesus er vår eneste redning.

Derfor vil jeg oppmuntre oss til å heise høyt evangeliets fane. La oss frimodig fortelle omJesus som er menneskehetens eneste håp!

Jeg leste en analyse avEgil Svartdahl i forbindelse medpåsken:

«Det er først og fremst kristenfolket som må holde fram betydningen av de kristne høytidene. Hvis vi kristne ikke skiller mellom helligdager og fridager, høytider og ferier, må vi ikke forundres over at samfunnet forøvrig fyller disse dagene med annet innhold. Det er ikke sekulariseringen av samfunnet som er problemet, men sekulariseringen av kirken».

Så langt Egil Svartdahl.

Vi ønsker ikke å være en sekularisert kirke verken i forhold til det ene eller det andre. For en slik kirke har mistet sin kraft. Vi ønsker å være et sendebud i Jesu sted. Det står så fint om ham: «Tollere og syndere holdt seg nær til Ham».

Vi trengs! Eller enda mer presist: Jesus trengs! Han er verdens eneste håp! Det skal fylle oss med tro og frimodighet!