KIRKEMØTET: Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, som også er styremedlem i Åpen folkekirke, tok til tåren under avstemningen for ny vigselsliturgi på Kirkemøtet i Trondheim 30. januar. Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Kirkemøtets vedtak - hvem er de seirende?

mandag 30. januar 2017

Kristenliv

Åpen Folkekirke har seiret, kan vi lese. Med stort flertall har Kirkemøtet vedtatt en liturgi for kirkelig vielse av likekjønnede par. Men med hvilken rett kan vedtaket betegnes som en seier?

Nett-TV: Følg Kirkemøtet direkte

Les flere saker fra Kirkemøtet

-----

Her følger noen refleksjoner:

Ordet «seire» kan brukes på ulike måter. I konkurranseidrett er målet å seire over de andre.  Det er viktig at prestasjonene kan måles, slik at utøverne  kan rangeres. Den seirende hylles som  helt og forbilde. Men han som presterer best, kan likevel risikere å bli fratatt seieren  dersom han har brutt med forutsetningene for konkurransen.

I politikken tales det ofte om seier i forbindelse med et valg eller et vedtak. Mediene beretter om hvem som vant. Det var de som fikk flertall ved avstemningen. En underliggende forutsetning er at valg og vedtak er gjort i overensstemmelse med overordnede regler, lover og internasjonale avtaler.

Bør vi omtale Kirkemøtets vedtak om å innføre en liturgi for likekjønnet vielse som en seier for dem som stemte for vedtaket? Kirkemøtet er forpliktet på Den Hellige Skrift og den evangelisk-lutherske bekjennelse. Men vedtaket er i strid med kirkens læregrunnlag. Er det da rett å omtale dette som en seier?

Når ordet «seier» brukes i NT, dreier det seg oftest om en kamp mot ondskapens krefter. Seierherren er Jesus Kristus. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol 2:15). Da Pilatus dømte Jesus til forbryterdøden på korset, hadde han stor oppslutning blant tidens religiøse ledere og i folkeopinionen. Hadde de alle hatt stemmerett, hadde de vunnet en demokratisk seier. Men de hadde korsfestet seierherren. Han demonstrerte sin seier over døden ved å stå opp igjen etter tre dager og ta plass ved Guds side.

En dag skal Gud dømme oss alle – levende og døde. Hvem er det da som seirer? Det er de som har tatt imot Jesus Kristus som Frelser og Herre, de som er født av Gud. «For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn?» (1 Joh 5:5f). Troen, frelsen og seieren er gaver gitt av nåde til dem som tror på Kristus og følger ham i tillit til det profetiske og apostoliske ord i Bibelen.

Alle sendebrevene i Johannes` åpenbaring avslutter med en beskrivelse av hvem som seirer etter Guds målestokk. De bør leses med ettertanke. Menigheten i Filadelfia får høre at Gud har satt foran dem en åpnet dør. «For du har liten styrke, og har holdt fast på mitt ord og ikke fornektet mitt navn.» (Åp 3:7f).. Denne menigheten får høre: «Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra den prøvelsens time som skal komme over hele verden, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone. Den som seirer, han vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra.»

I NT er ordet «seier» aldri knyttet til menneskelige prestasjoner eller politiske eller kirkelige flertallsvedtak. Seieren er en gave til dem som tror på Kristus og holder fast på Guds Ord.

Les også: