Bibelsyn, bibelsk inspirasjon og autoritet

Paulus skriver i 2 Tim 3.16: «Hele Skriften er innåndet av Gud ...». I størstedelen av historien har kirken talt klart om at Bibelen er innåndet av Gud, og at Ordet er pålitelig, tydelig og forståelig, slik at vi kan bli frelst. Men særlig etter den moderne vitenskapens frembrudd har stadig flere teologer ment at mange detaljer i Bibelen ikke stemmer, og at dette ikke vil få noen betydning for frelsen og vår tilegnelse av den. Hvordan kunne dette skje?

Etter hvert som vitenskapen gikk fremover, ikke minst i overgangen mellom det nittende og tyvende århundre, hadde mange stor tro på vitenskapen. Det førte til at det ble stilt kritiske spørsmål til opplysninger av historisk og naturvitenskapelig art i Bibelen.

Vitenskapens teorier førte til at mange mistet troen på Bibelen. Andre gikk ikke så langt. De ønsket å beholde Bibelen, men også stole på det vitenskapen kom med. Hva gjorde man? Man forsøkte å finne en utvei hvor en fastholdt Bibelen som autoritativ skrift, samtidig som en omtolket det Bibelen sa om forhold av historisk og naturvitenskaplig art og lot vitenskapens teorier få forrang.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hvordan argumenterte man så? Jo, man sa at Bibelen ikke er en lærebok i biologi eller naturfag, som objektivt sett er sant. Men så dro de den slutning at vi ikke behøver å holde for sant det Bibelen sier i slike spørsmål. Bibelen er sann i eksklusiv forstand, bare i de spørsmål som berørte frelsen.

Mange teologer i dag vil hevde at bibelske personer som Adam og Eva, Rut og profeten Jonas ikke var historiske personer.

Vi vil stanse litt for den svenske biskopen Bo Giertz, og vi skal samtidig kort sammenligne det med professor Carl Fredrik Wisløffs «klassiske» syn. Giertz understreker flere ganger at Bibelen er Guds ord, og han sier «at vi skal se hva Bibelen lærer om seg selv». Slik sett burde alt være bra. Men likevel trodde ikke Giertz på alle opplysningene i Bibelen som omhandler historien og «naturvitenskap». Han sier at Bibelen inneholder historiske og vitenskapelige data som ikke er riktige. Vi vil se litt hvilke konsekvenser dette får.

Om de historiske fortellingene i Bibelen ikke er sanne - er da syndefallet sant? Hvilke konsekvenser får det om dette ikke er sant? Har ikke alt i Bibelen med frelsen å gjøre? Og om vi nå tar Rut som eksempel. Ruts bok er boken som viser oss at Jesus er av Davids ætt. Manglende troverdighet her vil føre til at vi ikke vet om Jesus er Davids sønn. Hvordan kan Rut være stammor til Jesus om hun ikke var en historisk person? Jesus sier: «Ninives menn skal stå opp i dommen sammen med denne slekt, og fordömme den». Luk 11:32 Kan eventyrpersoner stå opp på dommens dag?

Den historiske faktisitet til de bibelske beretningene er helt avgjørende når Skriften skal vise at Gud har åpenbart seg til frelse for oss mennesker, og historisiteten til bibelske personer som Rut og Jonas er helt avgjørende i Skriftens påvisning av Guds inkarnasjon (menneskevorden) i Kristus Jesus.

Dersom beretningene og personene ikke hadde vært historiske beretninger og personer, hadde samtidig grunnen for Jesu person og verks historisitet blitt tatt bort. Dette kan en ikke komme unna dersom en vil lese Skriften slik som den kommer til oss. Dette viser hvor ødeleggende det kan være når vi tukler med de historiske sannheter.

Giertz sier videre om det synet som innebærer at man tror Bibelen innehar feil vedrørende historiske og «naturvitenskaplige» opplysninger, men så tror man likevel at Bibelen er slik Gud ville den skulle være. Det er nok om en kristen kan stole på Gud i frelsesspørsmålet, og slik sett har Giertz avgjort saken. Om skapelsen sier Giertz at Bibelen sier ganske enkelt at Gud skapte, men ikke hvordan. Der mener han at vi må holde oss til evolusjonsteorien som han sier har «stadig uunngåelige bevis»!

Ifølge Bibelen er alt Guds ord, men Giertz skiller mellom «rammeverk» som kan være feil, og det som handler om frelsen som er bokstavelig sant. Altså «rammeverket» er da for eksempel skapelsesberetningen. Men det er likevel sant at Gud skapte. Giertz understreker også at de som tror bokstavelig på skapelsen må få uoverskuelige problemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I «Troens ABC» under avsnittet «Skapelse og utvikling», sier Giertz: «Når vitenskapen presenterer stadig uunngåelig bevis på at utviklingen har skjedd fra livsform til livsform, så det er ingen grunn for en kristen å bestride dette. Han vet at i så tilfelle var det på det viset Gud brakte det til veie.» Han skriver videre når det gjelder mennesket: «Det har heller ikke noen avgjørende betydning, om det eksisterer en ytre sammenheng mellom mennesket og andre tidligere former for liv.» Han sier det ikke klarere i «Troens ABC», men ellers har han på direkte spørsmål i en samling av teologistudenter i Gøteborg svart at han personlig trodde at mennesket stammer fra apene.

Vi kan tale vakkert om Bibelen som Guds ord, men vi havner i en hengemyr når vår vurdering skal bestemme hva som er sant i Bibelen. Nå gikk ikke Giertz og mange med ham så langt på denne veien, men det var en start som har vist seg å ha ødeleggende konsekvenser for hele den skandinaviske kristenhet med tanke på bibelsynet og tilliten til Guds ord. Og hvem skal bestemme hva som er sant eller ikke sant i Bibelen? Hver og en blir sin egen lykkes smed. Det er bare å se på vår tids kristenhet!

Om vi i motsetning til dette skal si noe kort om professor Carl Fr. Wisløffs syn, så fastholder han at Bibelen er ufeilbarlig også i spørsmål som andre ikke mente hadde noe med tro og liv å gjøre. Han sier det i «Jeg vet hvem jeg tror på», og «Skriften er ikke bare en samling av religiøse ideer og sannheter. Det er ikke likegyldig om de historiske hendelsene som Bibelen snakker om har funnet sted eller ikke. Vi må huske at vår frelse er bundet av historiske hendelser, som for eksempel valget av Israel, Guds ledelse med dette folk, og først og fremst Guds frelsesverk i Jesus Kristus. Vi tror ikke bare generelt, at Gud er god og kjærlig. Vi tror at Guds godhet og kjærlighet har åpenbart seg i historien ...» Og frelseshistorien begynner allerede i 1 Mosebok!

Carl Fr. Wisløff konkluderer: «Bibelen er Guds eget ord. Det oppstår fra Åndens inspirasjon og er i alle sine deler, troverdig og pålitelig, uten feil og motsetninger. Det er viktig å lese Bibelen og forstå det i tråd med Ånden og de hellige forfatternes egne sjekkpunkt, som er frelse til ære for Jesus.»