KrF står i fare for å svikte mange!

Author picture

mandag 22. oktober 2018

dagensdebatt

Jeg vil påstå at KrF står i fare for å svikte mange som gav partiet sin stemme ved valget i 2017, om partiet følger Hareide til venstresiden etter 2. november.

Svikter KrF sine velgere, spørres det i ulike debattinnlegg nå om dagen. Noen prøver å overbevise om at dette ikke er tilfelle, mens andre gir uttrykk for stor frustrasjon. Det kan i alle fall slås fast, at om KrF blir med Hareide til venstresiden i politikken etter 2. november, vil nok mange KrF-velgere virkelig føle seg sviktet!

Om en spoler tilbake til før valget i 2017, er det en ting som huskes bedre enn alt annet. KrF-velgere var usikre. Usikre på om de skulle tørre å gi sin stemme til KrF, fordi de var redde for at det i praksis kunne bli en stemme på Jonas Gahr Støre som statsminister. Media fanget opp denne usikkerheten blant velgerne, og Hareide m.fl. fikk utallige spørsmål under valgkampen knyttet til dette. Hva svarte de? “Vi går til valg på Erna Solberg som statsminister”. De fortalte også at de gikk til valg på en regjering bestående av H, V og KrF, altså en borgerlig/sentrum-regjering, uten Frp.

Problemet var bare at de aller fleste, unntatt KrF-politikerne selv, forstod meget godt at KrF gikk til valg på en utopi. Høyre kom ikke til å vrake et stort Frp til fordel for lille KrF, Høyre ønsket å fortsette det konstruktive samarbeidet de allerede hadde hatt i fire år i regjering med Frp. Velgerne forstod dette, journalistene forstod dette, men KrF greide ikke å ta det innover seg tidsnok. (Eller så gikk de til valg på en utopi med vitende vilje...).

Denne utopien førte jo til at KrF-velgere ønsket en avklaring før valget på hva en stemme til KrF innebar. Mange tok kontakt med ulike KrF-politikere og spurte, inkludert meg selv. Jeg var så frimodig at jeg sendte mail til alle KrF’s stortingsrepresentanter, alle i sentralstyret og alle fylkesledere for å få en avklaring. Jeg var veldig klar på at jeg ikke kunne gi min stemme til KrF, om KrF vendte seg mot Støre og venstresiden etter valget. Jeg syntes det var interessant å spørre mange ulike representanter, for jeg var spent på om jeg fikk sammenfallende svar fra alle. -Og det fikk jeg. Jeg kunne være trygg på at en stemme til KrF var en stemme på Erna Solberg som statsminister, og hvis det ikke ble noen sentrum-Høyre regjering, gikk KrF mest sannsynlig i opposisjon.

Mange KrF politikere gav uttrykk for at de hadde fått veldig mange henvendelser, lik den de fikk fra meg, i forkant av valget. Mange valgte nok å stole på at en stemme til KrF, betydde en stemme på Erna Solberg som statsminister, og gav derfor KrF sin stemme ved valget.

Føler vi oss lurt av Hareide og hans gul-røde allierte nå? JA!

Hadde KrF fått disse stemmene ved valget i 2017, om vi hadde visst at Hareide, etter knapt et år, ville snu nesen mot venstresiden, og ønske å innsette Jonas Gahr Støre som statsminister? NEI!

Hvorfor er jeg sterkt imot Hareide sin venstresving? Det er mange grunner til det, men jeg skal nevne noen:

1) Sosialistisk side i norsk politikk har aldri vist at de jobber for kristnes interesser, eller støtter KrF i saker av spesiell kristen interesse. Det være seg f.eks. kristendommens plass i barnehage og skole, rett til samvittighetsfritak for leger og helsepersonell eller kristne privatskoler og barnehager. Ap og SV har vel heller vist seg som motstandere av mange av KrF’s unike saker, og vist liten forståelse for et kristent ståsted.

2) KrF kommer ikke utenom SV, om de velger å gå til venstresiden i politikken. SV er et parti som ønsker å fjerne kristendommen fra all offentlighet, og det burde vel være det siste KrF vil.

3) Den økonomiske politikken til venstresiden tar kvelertak på små og mellomstore bedrifter. Det evige mantraet “ta fra de fattige og gi til de rike”, viser i all sin uviselighet hvor håpløs venstresiden er i økonomiske spørsmål. De snakker lite om at majoriteten av landets skatteinntekter kommer fra de såkalte “rike”, og nevner heller ikke den verdiskapingen disse står for gjennom sårt tiltrengte arbeidsplasser i bygd og by. På toppen av det hele snakker de som om rikdommen består i penger i banken, når sannheten er at verdiene oftest består av bygningsmasse, inventar, varelager o.s.v. I tillegg evner ikke sosialistisk økonomisk politikk å innhente inntekter gjennom verdiskaping, kun gjennom skattelegging og avgifter. Dette går i sannhet også ut over de som har minst fra før, men det forties helt.

4) Den sosialistiske politikken, der staten skal styre og bestemme over det meste, og alle skal oppdras etter samme oppskrift, virker på meg som en tvangstrøye. Bare navnet “enhetsskolen”, som Ap har innført, byr meg (som er lærer) imot. Jeg er for individuell frihet, og ønsker at familier og enkeltindivider mest mulig skal få bestemme over sin egen tid og sine egne disponeringer. Og tanken om at mest mulig skal være statseid, der private aktører møter unødvendig motbør eller motarbeidelse, er jeg sterkt imot. Jeg mener private aktører er viktige bidragsytere på de fleste arenaer, også innen skolevesnet og i helsesektoren. Det offentlige har behov for konkurranse for å heve nivået på det de tilbyr, og om noen ønsker å betale seg ut av sykehuskøen, kommer det jo alle tilgode. Det statlige og private utfyller hverandre, og da bør ikke private initiativ motarbeides.

Vel, dette var noen av mine punkter som gjorde at jeg ønsket en avklaring av KrF sitt ståsted før valget i 2017. Jeg ønsket et aktivt og frimodig KrF, som støttet Erna som statsminister i fire nye år, og jeg er ikke i tvil om at KrF får mest gjennomslag for sine saker på borgerlig side av politikken! Går KrF for å avsette Erna til fordel for Jonas den 2. november, er jeg ikke med på laget lenger.

Og vær så snill, Hareide! Slutt å snakk om at dette er et verdivalg, og at venstresiden er så mye varmere enn høyresiden. Jeg tror både du og jeg vet at begge sidene består av politikere som ønsker det beste for Norge og norges innbyggere, som jobber for at Norge skal være et trygt og godt land å bo i, for alle, og som jobber for et varmt samfunn der vi bryr oss om hverandre.