Kristne kan ikke si at synd ikke er et problem, om de lever i det, skriver Øyvind Kleiveland. Illustrasjonsbilde. Yayimages.com

Hetero = homo = poly = kristen?

Author picture

mandag 14. november 2016

dagensdebatt

Din tro er uløselig knyttet til dine gjerninger. Alt annet er vranglære.

Jeg leste med stor interesse Jon Kvalbeins innlegg på Verdidebatt i dag, under tittelen “Homofili og medmenneskelighet”. Han skriver, som vanlig, veldig bra. Jeg ønsker å komme med noen kommentarer til dette.

Folk kjenner seksuell tiltrekning til forskjellig. Noen liker dattera, andre mora, noen liker faren og noen liker alle tre. Så lenge ens lyster og trengsler er imot Guds vilje, har vi en befaling fra Guds ord om å ikke følge disse, og vi har befaling om å følge Guds befaling om å holde ekteskapet hellig. Og det betyr at et ekteskap (og seksuell aktivitet) kun skal skje innenfor ekteskapets rammer mellom en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere. Dette er Bibelens konklusjon, både i Romerbrevet, 1. Korinterbrev og alle andre bøker i Bibelen.

Og her synes jeg at herr Kvalbein gjør en utmerket jobb i å beskrive konflikten i å leve ut sine lyster og lengsler, eller å gjøre det som Gud befaler oss å gjøre. Det kan være følelser for andre enn ens egen ektefelle eller ønsket om å ha flere seksuelle partnere. Eller alle mulige andre finurlige følelser som kan oppstå hos mennesker. Alt som ikke er innenfor Guds befaling om en mann og en kvinne som ikke har vært gift tidligere, er i strid med Guds befaling og vilje. Som du sier, vi trenger alle hjelp av Gud og er avhengige av hans nåde i våre liv. Både tilgivelse, opptuktelse, formaning og trøst.

Bibelen sier i Titus 2,11-12 at nåden opptukter oss til å fornekte ugudelighet og verdslige gjerninger, og gjøre at vi lever edruelig, rettferdig og gudfryktig i denne verden.

Kvalbein skriver om en homofil venn som heller ønsket å følge Guds ord fremfor sine egne drifter. Det står stor respekt for alle som vil leve på denne måten, ikke bare homofile, men også heterofile, i langt større grad. Vi kan ikke tro at bare fordi man har heterofile følelser, så er det fritt fram her i livet. Mange ganger oppleves det som om kristne menigheter og ledere behandler homofile med hansker, som om homofili skulle være smittsomt og ekstra skittent, sammenlignet med gjengifte, samboerskap og alt annet. Det som er smittsomt, er å la kristne tro at det er ok å la sine drifter få herredømmet i livet, i stedet for å leve etter Guds vilje og befalinger.

Kvalbein nevner Jesu samtale med synderinnen som var grepet i ekteskapsbrudd i Johannes kapittel 8. Jesus sa til kvinnen “gå bort og synd ikke mer.” Mange hevder at vi ikke skal fordømme mennesker, og at vi på en måte dermed ikke legge oss opp i andres liv og levned. Jeg tør å påstå at Jesus ikke fordømte mennesker. Det sa han til kvinnen også. Heller ikke jeg fordømmer deg. Men gå nå og forlat til syndige liv”, sier han i NIV-oversettelsen. Da er det med andre ord fordømmende å befale folk å slutte med å leve i synd. Hvordan kan jeg si det? Jo, fordi Jesus ikke fordømte kvinnen, men forlangte likevel at hun skulle slutte med å leve i synd.

Kvalbein tar det kornet når han skriver: “Å velsigne et syndig liv som står under Guds dom, har verken kirkesamfunn eller enkeltkristne fullmakt til å gjøre”. Veldig bra skrevet.

Det vi kristne må begynne å skjønne, er at våre gjerninger dømmer oss. Ikke bare våre ord, for hvordan kan Gud vite om vi har omvendt oss fra våre syndige (heterofile/homofile/polyamorøse osv) gjerninger, om vi ikke slutter med dem? Tanken om at det er ok å bekjenne sine synder, for så å fortsette å leve i dem, er ikke gammel.

Gjerningene dine rettferdiggjør deg. Bibelen sier om Abraham:

“Ser du at troen virket sammen med gjerningene hans, og at troen ble gjord fullkommen ut fra gjerningene?” Jak 2,22.

Troen er så integrert til dine gjerninger at Bibelen sier “På samme måten som kroppen er død uten ånd, er også troen død uten gjerninger.” Jak 2,26.

Kristne kan ikke si at synd ikke er et problem, om de lever i det!