Bibelsyn og ærlighet

Author picture

torsdag 13. desember 2018

dagensdebatt

Det er ikke forskjellig tolking som er grunnlaget for de mange kristne kirkesamfunn, men forskjellig bibelsyn. Det innrømmes sjelden

Mitt anliggende i dette innlegget er ikke «hvem», men «hva». Det finnes en mengde kristne samfunn med forskjellig tro. Årsaken til dette blir sagt å være at Bibelen kan tolkes på forskjellige måter. Hvis det var riktig, så har jeg rett, så har du har rett; så har alle har rett, og ingen har rett. Da vil situasjonen være slik som de gamle grekere sa: «panta rei» (alt strømmer).


Det er sant at språk kan være tvetydig. Men det er ikke verre enn at man kan skrive en bok med veiledning for bruk av en datamaskin eller en bil—en fremstilling som alle skjønner. Det kan være nyanser i Bibel-språket som kan oppfattes forskjellig og som kan oversettes litt forskjellig. Men når det gjelder de grunnleggende normer for den kristne menighet og for kristen livsførsel, så er det ikke tolkningen som gir forskjellig resultater, men forskjellig bibelsyn. Dette blir sjelden innrømmet, og det er ikke noe som vanlige kristne er klar over.


Jeg har allerede gitt et eksempel i en annen diskusjon. Men siden dette illustrerer saken på en så god måte, bringer jeg sitatet fra Augustana igjen:«Apostlene har sagt Ap.gj. 15:20, 29 at man skal avholde seg fra blod , o.s.v. Men hvem overholder det nå? Likevel gjør de ingen synd, de som ikke overholder dette. For apostlene har heller ikke selv villet bebyrde samvittighetene med noen lovtrelldom, men for anstøtets skyld har de for en tid forbudt det.» («Konkordieboken», side 554, overs. Av O. Valen-Sendstad). Det bibelsynet som Augustana fremmer, er at det fineness tekster I NT, som ikke er normative for kristne. Man kan rett og slett sette noe ut av kraft ved å si at det bare gjaldt på apostlenes tid, men det gjelder ikke i dag.


I vår tid når kirkesamfunnene inngår kompromisser med pressgrupper, må mange av Bibelens ord oppfattes som svært radikale. Jeg siterer en tekst, som språklig sett bare kan forstås på én måte, men som er særdeles radikal: «For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner det for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.» (1. Tim. 4:3, 4). Her må vi trekke en viktig konklusjon: Det finnes bare én sunn lære, som omtales som «sannheten.» Når det er forskjellige oppfatninger blant kristne, kan bare en av dem representere «sannheten». Dette er en oppfatning som går gjennom hele NT, og den kaster et svært uheldig lys over alle de forskjellige kristne kirkesamfunn som finnes.


Paulus skrev at grunnen til at han ba Timoteus bli i Efesus, var at han «kunne forby enkelte å komme med en annen lære.» (1 Tim 1:3). Så fortsetter han med å nevne synder som «strider mot den sunne lære» (1:9, 10). Jeg griper fatt i to av disse: «horkarler, og menn som ligger med menn». I dag er seksuell omgang med noen man ikke er gift med og homoseksuelle handlinger akseptert av svært mange kirkesamfunn—og dette er ikke basert på en bestemt tolkning, men på bibelsynet, man aksepterer rett og slett ikke det som er skrevet I NT om seksualmoral.


For å røre litt ekstra i vepsebolet vil jeg sitere 1. Kor. 11:1-10, om at mannen er kvinnens hode, og at kvinnen skal tildekke sitt hode i bestemte situasjoner. Jeg vil dog peke på versene 11 og 12, som viser at det ikke er snakk om menneskeverd, for som mennesker er mann og kvinne likeverdige (se også Gal. 3:28). Men det er snakk om en ordning Gud har innstiftet. «Men vi lever da i det 21. århundre», er en kommentar jeg har hørt. Ja, vi gjør det. Men endrer det på bibelsynet? Språklig sett er teksten helt klar, med små nyanser som kan oversettes litt forskjellig. Det betyr igjen at det ikke er tolkningen det kommer an på, men om man aksepterer teksten i NT som normativ.


En vanlig oppfatning er at dette gjaldt på Paulus’ tid, men det gjelder ikke nå. Denne oppfatningen innebærer at vi ikke aksepterer Bibelen som vår absolutte lærer. I virkeligheten flytter vi autoriteten fra Bibelens tekst og til mennesker. Nå må vi selv eller andre avgjøre hvilke tekster i Bibelen som utrykker Guds normer og hvilke som ikke gjør det. Alle har rett til å ha et slit syn. Men da bør man også innrømme at man har et annet bibelsyn enn det Jesus og de første kristne hadde. Jesus sa: «Ditt ord er sannhet» (Joh. 17:17) og « Skriften kan ikke settes ut av kraft», (Joh. 10:35). Paulus skrev: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.» (2 Tim 3:16 (1930-overs).


Når man så leter etter “den sunne lære” og vurderer forskjellige oppfatninger, bør man spørre: Er denne oppfatningen basest på tekster som er tvetydige, og som kan tolkes på forskjellige måter? Eller er den basert på et annet bibelsyn end det Jesus hadde?