Illustrasjonsbilde: Yayimages.com

Sangboka er ikke hellig

Author picture

onsdag 14. september 2016

Dette innlegget er en respons på "Bedehusets lovsangsskatt"

dagensdebatt

“Vi ønsker å fylle møtene våre med god, sentral og oppbyggelig sang. Så får vi vokte oss for ikke å la «fremmede toner» fortrenge bedehuset velprøvde sangskatt”, skrev Ove Sandvik.

Det er mye god teologi i sangboka, og jeg har selv et par sanger inni der av mine favoritter, men samtidig er det desverre denne typen holdninger som gjør at de fleste unge holder seg borte fra bedehuset.

Jeg mener derimot at et større problem er at mange i bedehusmiljøet har et usunt sterkt forhold til den blå sangboka og med det ikke slipper til annen lovsang, eller “fremmede toner” om du vil. På samme måte som at eldre sliter med melodiene på de nyere sangene, så sliter også de yngre med melodiene på de gamle sangene. Dette er mer et generasjonsproblem heller enn et melodiproblem. Jeg har også mye større utfordringer med å synge med på en sang fra 1870 enn jeg har med en sang fra 2015.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver ifra bedehuslandskapet i mitt område. Jeg har vært på én plass der det var sangvariasjon, mens de resterende bedehusene sang bare fra sangboka. Jeg la også merke til at på den ene plassen der det også var gitt rom til andre sanger, der var det også flere personer under 30 år, mens i bedehus som baserte seg utelukkende på sangboka var hovedsakelig alderen 65-90 år.

For min egen del har jeg vokst opp utenfor et kristent miljø, men jeg var da med på bedehuset og i kirka i blant og hørte på sangene, uten at det tiltalte meg i særlig glad. Som ungdom var jeg fortsatt ikke kristen, men som et ledd av konfirmasjonsundervisningen ble jeg med på en ungdomsfestival. Opplegget var tilrettelagt for unge og søkende og lovsangen som møtte meg der åpnet en helt ny dimensjon for meg. Er det virkelig mulig at kristne kan ha så fantastisk sang og musikk?

Det ble starten på min søken og vandring og jeg ble til slutt frelst. Lovsangen er for meg fortsatt en utrolig viktig del av mitt kristenliv og jeg blir derfor lei meg når jeg leser dette debattinnlegget, der det for meg framstår som et problem at man skal synge andre sanger enn dem som “alltid har blitt sunget på bedehuset”

Vi må innse at sangvalg er noe mer enn en liten bagatell, men en reell utfordring. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde vært kristen i dag uten den “karismatiske” lovsangen. I dag er jeg en konservativ kristen med tilhold i bedehusland. Så det er ikke så farlig som det kan virke som. Men skal vi klare å få ungdom og unge familier inn i bedehuset må vi også legge til rette for at de også kan få lovsang tilpasset det 21. århundre, og det er jammen meg mye god teologi i den lovsangen også - selv om den er moderne!