Advent, i vente på hva?

Author picture

onsdag 12. desember 2018

dagensdebatt

I disse dager så ser en dette tydelig rundt oss hvor kirker og forsamlinger gjør alt mulig ut av advent og enhver annen høytid. Man tilfører et innhold som ikke nødvendigvis er med å fremme evangeliet.

Advent er en nydelig tid på mange måter. Lys, julekaker bakes, forventningene til julehøytiden med god mat, familie er sammen, fine gaver. Men adventbudskapet har så lett for å drukne i en slags disney-forestilling vi selv har formet og som ikke er grunnet i den kristne tro og tradisjon. Det var en som sa noe slikt som at hvor Bibelen slutter, der overtar vårt eget. Det er ikke slik at der vi ikke forstår budskapet, der hvor vi ikke har en Åndens åpenbaring av hva Gud ønsker at vi skal forstå og erfare ved troen på Jesus og hans gjennomtrengende verk på Golgata; det er ikke slik at vi lar dette området forbli tomt til Ånden har fylt det med sitt lys og åpenbaring. Nei, istedet fyller vi veldig ofte hullene med vårt eget verdenssyn, med eget innhold, selv om vi ofte forsøker å sette et kristent stempel over det. Uten et ønske om å angripe våre kristne katolske brødre og søstre, men er det ikke dette man har valgt å kalle Tradisjonen i den Romersk katolske kirke? Vi protestanter har ikke noen grunn til å slå oss på brystet - det er fullt av tradisjoner vi også holder til som ikke nødvendigvis er til det gode. Ofte er det dessverre et tegn på at vi fyller på med vårt eget der hvor vi kommer til slutten av vår forståelse og kunnskap basert i Guds Ord.

Og dette vårt eget leder ikke til men heller vekk fra Jesus.

I disse dager så ser en dette tydelig rundt oss hvor kirker og forsamlinger gjør alt mulig ut av advent og enhver annen høytid. Man tilfører et innhold som ikke nødvendigvis er med å fremme evangeliet. Istedet dreier det seg om en sjelisk tilnærming, hvor vi, ikke Jesus, settes i sentrum. Ikke så at det er galt å gjøre noe ut av høytidene, men om fruktene ikke er at Jesus blir æret i individet og i det kollektive, så vil jeg påstå at det er noe grunnleggende galt med vår adventsfeiring.


Her er noen tanker jeg tror kan være nyttige å reflektere over i adventstiden.

* Advent minner oss om at Jesus skal komme igjen. Ordet advent kommer av å vente, eller forberede. Vi forbereder oss i forventning om at Kongen skal fødes, at Frelseren endelig skal komme. Men det er ikke bare det at vi venter på å feire Jesu fødsel. Det er også en påminnelse til oss om at vi venter på at Jesus kommer igjen. Lukas minner oss på dette i Apostlenes gjerninger (kap 1), da han siterer engelen sine ord om at Jesus skal komme tilbake på samme måte som han ble tatt opp til himmelen.

Vi lever altså i en konstant advent av hans andre komme, ikke bare fire uker i året hvor vi tenner lys og gleder oss til kos og gaver. Om dette sier Bibelen at vi bør huske på at Jesus kommer tilbake som en tyv om natten, når vi minst venter det. Det burde derfor skape en gudsfrykt og forventning i oss som tror, så vi ikke tar til å leve ugudelig som kristne, men heller at vi er som den salige tjeneren som Herren finner i full sving med å gjøre det som er Guds vilje (Matt 24.42-51).

* Advent minner oss på at Gud alltid kommer til riktig tid. Bibelen forteller oss at Jesus ble født til fastsatt tid, altså Guds fastsatte tid (Gal 4.4). Dette tidspunktet og alt som fulgte var allerede bestemt før jorden ble skapt. På samme måte sier også David i Salme 139 at all våre dager er skrevet opp i Guds bok før vi har levd en eneste en av dem. Advent er en sterk påminnelse om at Gud handler i historien til akkurat rett tid. For noen er dette en skremmende tanke, at det er noen større enn oss, noen utenfor oss som er i kontroll og som aktivt bryr seg om våre liv. Men for oss som tror bør det skape glede og fred. Glede fordi Gud er nær og aktivt handler i våre liv, men også fred fordi Han er god. Dessverre er det mange kristne som i bunn og grunn sliter med å tro at Gud er god og i kontroll. De vil gjerne tro det når ting går bra, men når de opplever tøffe tider, så slåss de imot og tror at Gud enten:
a) ikke er fornøyd med dem, eller
b) Gud er ikke helt i kontroll (og derfor trenger vår hjelp ala mer tro)

Advent er en sterk påminnelse om at Gud er 100 prosent i kontroll og at ingenting skjer som ikke han vet og virker gjennom.

* Advent minner oss om at det alltid er lys i enden av Guds tunnel. Jeg elsker denne tanken som Bibelen stadig formidler til oss fra start til slutt, at den som venter på Herren, han eller hun venter ikke forgjeves. Profeten Jesaja sa at de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette. (40.31) Det var alle grunner for israelsfolket å føle at deres liv som nasjon var inni en lang mørk tunnel. De var okkuperte av en brutal stormakt. Det var få tegn fra Gud på at han husket på dem. Og det var helt sikkert nok av de som gav opp, eller følte for å gi opp. Men det var også de som nektet å gi slipp på håpet. Juleevangeliet er fullt av dem: Vi møter Simeon, Anna, gjeterne, de vise menn, presten Sakarias og hans kone Elisabeth. Og ikke minst Josef og Maria. Kvinner, menn, fattige og rike, hedninger og prester.

Hos dem alle er det som det brenner noen glør av håp. Bønner og takk som stadig stiger til Gud, som nekter å gi opp troen på at Abraham, Isak og Jakobs Gud fortsatt står ved sine løfter, fortsatt er sterk til å frelse sitt folk, fortsatt holder ord. Og til jul er det som om Gud blåser på disse glørne hos disse menneskene og i et øyeblikk får de se Herrens frelse. (Luk 2.25-32).


La ikke høytiden som vi har framfor oss bli en stund for kun menneskelig trøst og glede, men en tid hvor Guds Ånd igjen får oppmuntre deg til å huske på hvem han er, hvor god han er og det verket han tok på seg å gjennomføre for at du og jeg skulle få erfare hans kjærlighet og godhet. La det minne deg om at vi lever i advent av Jesu andre komme, da han ikke kommer som et lite barn, men som Herrenes Herre og Kongenes Konge, som Dommer som skal sette alt i rett stand en gang for alle.

Da kanskje vil den samme bønn som apostelen Johannes ba som en respons på det han hadde sett, og som avslutter Bibelen, bli vår bønn:

Han som gir dette vitnesbyrd, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! Vår Herre Kristi nåde være med dere alle.