Frykter tomme orgelkrakker

Nestlederen for Kirkemusikernes fellesorganisasjon ønsker at vigsling skal være frivillig. 
– Det er jeg ikke enig i, sier biskop Nordhaug.

Kirkemøtet i 2015 ønsket å stramme inn praksisen rundt vigsling av kantorer. Det kan skremme vekk kvalifiserte søkere, mener Kirkemusikernes fellesorganisasjon (MFO).

– Vår holdning er at når man lyser ut en stilling som kirkemusiker, så er ikke vigsling en kvalifikasjon. Utdanning er en kvalifikasjon, og det er ingen spesielle arbeidsoppgaver som krever vigsling. Når det settes slike krav, betyr det at det blir langt færre søkere, sier nestleder i MFO, Anders Hovind.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er jeg ikke enig i. Jeg ønsker at kantorer skal vigsles, og da bør alle stillinger lyses ut som kantor, sier biskop i Bjørgvin,Halvor Nordhaug.

– Hvorfor er det så viktig at kantorene vigsles?

– Det er fordi de er sentrale medarbeidere i gudstjenesten og har en viktig stilling i menighetslivet ellers, sier han.

Frivillig

En kantor har minimum fire års utdanning og har ansvaret for kirkens musikalske virksomhet. Siden 1998 har det vært krav til at kantorer skal vigsles, men i praksis har dette blitt løst ulikt fra fellesråd til fellesråd.

– Det har vist seg i praksis at det er en del som blir ansatt som kantor som ikke ønsker å bli vigslet. Det er i mot ordningene og er ikke greit. Men jeg har ingen midler og kan ikke gjøre noe med det, sier Nordhaug.

I Alta kirkelige fellesråd søker de etter en kantor. De har ikke fått med seg at det strammes inn på kravene. KirkevergeGunnar Tangvik forteller at det ikke stilles krav til at den nye kantoren må vigsles. Det har heller ikke vært et spørsmål i intervjuprosessen.

– Det er frivillig med vigsling her, og vi har ikke fått med oss vedtaket fra kirkemøtet. Blir det et problem, får vi vurdere hva vi skal gjøre, sier han.

Inviterer til vigsling

Biskop Nordhaug inviterte nylig flere kantorer til vigsling i Bjørgvin. Han gjør det han kan, men har ikke så mye makt når det kommer til de ansatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er fellesrådene som ansetter og da forutsetter det at de får med seg detKirkerådet fatter. Jeg inviterer til vigsling, men vi går ikke rundt med lasso og drar de inn. Hva som skjer med dem som ikke vil la seg vigsle er opp til fellesrådene, sier han.

I Alta følger de fortsatt de gamle reglene.

– Før var det krav til at man ikke kunne lyse ut stillingen som organist før man hadde lyst ut kantorjobben to ganger. Det henger fortsatt igjen hos oss, sier Tangvik.

De har heller ikke hatt store problemer med søknadsprosessen. Når Dagen tar kontakt med Tangvik hadde han nettopp intervjuet to kvalifiserte søkere.

Like vilkår

Hovind har ikke noe i mot kantortittelen, men håper at det skal være opp til hver enkelt person å velge vigsling eller ikke.

– Vi synes det er positivt med alle kirkemusikere som ønsker å la seg vigsle. Det gir noe ekstra. Men vi mener det bør være frivillig, og det er slik vi også oppfatter kirkemøtets vedtak. Ønsker man å titulere seg som kantor, er vigsling nå obligatorisk, men man kan godt arbeide som kirkemusiker uten å være vigslet, sier han.

Han har jobbet for at vilkårene skal bli like mellom kantor og kirkemusiker. I dagens tariffavtale er det gjort endringer slik at de som ikke har kantortittel får den samme lønnen som en kantor.

– Uheldig

Kirkemusikere med bachelor bør prioriteres – uansett om man ønsker å vigsles eller ikke, mener Hovind. Han forteller at de har sett en del tilfeller hvor man har latt folk uten kirkemusikkutdannelse gå foran kvalifiserte søkere, fordi det stilles krav til vigsel.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slik oppfatter ikke Nordhaug at reglene er.

– Vi ønsker at alle stillinger skal lyses ut som kantor, men er det ikke kvalifiserte søkere kan stillingen gjøres om til kirkemusiker. Men utgangspunktet er at det lyses ut etter en kantor,sier biskopen.

Rekrutteringsproblem

I dag er det flere kantorer fra andre land i norske kirker. Mange kommer fra Øst-Europa og tilhører andre kirkesamfunn. De trenger ikke å bli vigslet. Men ferdig utdannede kirkemusikere har ikke lenger noe valg.

– Mangelen på kirkemusikere er til stede i aller høyeste grad. Det er et generelt rekrutteringsproblem i Den norske kirke, og da tror jeg fellesrådene må vise at de verdsetter kompetanse ved å lyse ut kirkemusikerstillinger med krav til minimum bachelor i kirkemusikk, sier Hovind.

Men at det er et rekrutteringsproblem blant kantorer har ikke kommet Nordhaug for øret.

– Folk søker på jobben og hvis de får den så velger altså noen ikke å bli vigslet. Det er ikke greit, men det er slik det er, sier Nordhaug.