Ber om større frihet for kjernetroppene

Carissimi-leder Dag Øivind Østereng og Levende folkekirke-topp Øivind Benestad ønsker begge en styrket valgmenighetsordning i Den norske kirke. Men Benestad forlater trolig kirken uansett.

En prøveordning med valgmenigheter ble innført i 2005. Den har siden stått nesten ubenyttet. Nå kan den igjen bli høyaktuell, etter kirkevalget sist høst ogKirkemøtet i april.

På et seminar påMenighetsfakultetet (MF) sist uke tokNormisjon-lederSvein Granerud til orde for en fast ordning med valgmenigheter til erstatning for prøveordningen.

Dansk modell

I Normisjon er Granerud avdelingsleder for misjon i Norge. Han viser til den lange danske tradisjonen med valgmenigheter som stammer helt fraGrundtvigs tid, 150 år tilbake i tid.

– Den danske modellen har gjort kirken fleksibel nok til å kunne leve med et mangfold. Dette er en grundtvigiansk arv. Norge mangler den tradisjonen, sier han.

Kirkemøtets vedtak om en forsøksordning ble mindre åpen enn mange ønsket, mener han, og det er bare dannet én menighet under dette systemet,Bymenigheten i Sandnes.

Uaktuelt for Normisjon

Normisjon plukket ikke opp denne hansken, men fortsatte med forsamlingene de hadde, og siden er flere nye dannet. Det gjelder ogsåNorsk Luthersk Misjonssamband ogIndremisjonsforbundet. Skulle Normisjons forsamlinger vært med på ordningen, måtte veletablerte fellesskap somImi-kirken i Stavanger ogStorsalen i Oslo ha registrert seg som forsøksmenigheter under biskopelig tilsyn og med ordinerte prester som forrettet dåp, nattverd og andre kirkelige handlinger. Det var aldri aktuelt.

Det er da heller ikke Normisjon som kjenner at skoen trykker i denne saken.

– Dette er ikke viktig for oss som organisasjon, men mange andre grupper opplever situasjonen som krevende og kunne fått hjelp av en valgmenighetsordning, mener Granerud. Han understreker at han kun representerer seg selv med utspillet på MF, men tror han har støtte i Normisjon.

LES OGSÅ:Ber kirkeledelsen åpne for valgmenigheter

Hans inntrykk er at flere nå melder seg ut, mens andre teller på knappene. Derfor har han følgende råd tilDen norske kirkes ledelse:

– Jeg tenker det vil være klokt av kirkeledelsen å ha et øye for hvordan man kan skape en reflektert romslighet også overfor dem som befinner seg på den klassiske siden i kirkelandskapet.

Alternativt tilsyn

Granerud vektlegger at tilsyn etter luthersk forståelse først og fremst er et læretilsyn og at det etter kirkens bekjennelse er enhet i lære som er kirkens sanne enhet. Biskopens autoritet som tilsynsmann er knyttet til ansvaret for rett lære, og det er viktig for dem som ønsker seg valgmenigheter.

– Dette betyr vel at du også ber kirkens ledelse om en mulighet for alternativt tilsyn?

– Ja, og det har ikke biskopene gått med på tidligere. Derfor løftet jeg spørsmålet opp igjen på MF. Når vi i dag ser at mange sliter med sitt medlemskap, vil en åpning for valgmenigheter og alternativt tilsyn vise en positiv romslighet, og det trengs også denne veien i kirkelandskapet, sier Granerud. Han mener mange har strukket seg langt overfor de liberale kreftene i spørsmålet om kirkelig vigsel av samkjønnede, for å holde kirken sammen.

– Da må man også kunne gå den andre siden i møte og se hva man kan gjøre, sier han.

– En vei å gå

SokneprestDag Øivind Østereng i Undheim i Rogaland er leder for det konservative prestenettverketCarissimi. Han ønsker Graneruds utspill velkommen.

– Jeg tenker at det Granerud peker på, kan sikre menighetenes frihet til å stå for sunn klassisk og bibelsk teologi, og det kan absolutt være en vei å gå.

Faktisk vil Østereng gå lenger enn Granerud.

– Utfordringen er hvordan man kan få en ordning med at soknemenigheter kan bli valgmenigheter og ikke bare en satellitt eller en slags frimenighet, sier han.

Carissimi ble opprettet i 2007, som en reaksjon mot biskoper som godtar homofilt samliv. Siden den gang mener Østereng at nettverket bare har møtt stengte dører.

– På snart ti år har vi ikke oppnådd noe når det gjelder de ordninger vi har bedt om, men dette er noe det er verdt å føre til torgs igjen, sier Østereng.

– Stramme strukturer

Lederen for det nå nedlagte nettverketLevende folkekirke, Øivind Benestad, er også enig.

– Jeg tror absolutt at dette er et godt forslag og en god ordning som kan skape større frihet. Den norske kirkes strukturer er veldig stramme, sier han og tar til orde for å la lokale kirkelige initiativ få blomstre mer enn det er rom for i dag.

– En slik ordning vil trolig føre til at færre forlater kirken. Hvis man i kirkens ledelse er interessert i å beholde så mange medlemmer som mulig, er valgmenigheter en god og realistisk løsning, mener Benestad.

Han mener at hvis Kirkemøtet og Bispemøtet ønsker å beholde flest mulig med arbeidslyst og motivasjon i lokale menigheter, kan valgmenigheter bli en viktig del av kirkens mangfold.

– Den norske kirke kan sikkert overleve uten valgmenigheter, men spørsmålet er hvor interessert kirkens ledelse er i å beholde mange av kjernetroppene, sier Benestad.

Han har selv sagt at han forlater kirken den dagen det blir innført en ny teologi om ekteskap og barn.

– Vil en valgmenighet være et rom i kirken der du personlig likevel kan bli værende og virke i stedet for å melde deg ut?

– Det kan hende, men da vil det sannsynligvis bety at jeg kommer tilbake til Den norske kirke etter først å ha meldt meg ut. Jeg ønsker å se hva som blir ordningen og hvordan man løser det teologisk, for konflikten om ekteskapet og barns rett til mor og far vil jo være der hele tiden, sier Benestad, som er delegat fraAgder og Telemark bispedømme til Kirkemøtet i april.

Der kommer han til å stemme for en permanent ordning med valgmenigheter hvis dette reises som sak.