– En politisk kirke jager folk bort

– Kirken har ikke plass til meg fordi jeg tror på andre politiske løsninger enn de som Den norske Kirke har støttet, sier stortingsrepresentant.

Det mener stortingsrepresentantTina Bru (H). Hun var en av fire deltakere i debatten om kirkens rolle i politikken, arrangert av tenketankenCivita denne uken. Hun meldte seg ut av kirken etter at kirken gikk sterkt ut mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen.

– Utmeldingen skyldes i hovedsak en politisk uenighet. Jeg har vært tvilende og har ikke vært veldig stødig i min tro. Jeg har hatt mange runder med meg selv om det å tro, og da følte jeg at min tilhørighet til kirken handlet om nettopp det å tro.

– Men når det ikke var slik lenger, og det handlet mer om politiske spørsmål som jeg var veldig uenig i, da følte at jeg ikke var god nok kristen på et vis fordi jeg mente noen annet. Jeg følte på en måte at jeg hadde fått nok, sier Tina Bru til Dagen.

Søker andre svar

Bru påpeker at hun som heltidspolitiker får mer enn nok politisk påfyll i alle de sammenhengene hun er i til daglig.

– Når jeg går i kirken så er det for å få noe annet, for å få noen andre svar på de større tingene man opplever i livet sitt og som man sliter med og som søker trygghet i for. Det er det jeg tror at folk vil at kirken skal være, et trosfellesskap, og ikke et meningsfellesskap.

Hun viser også til at trosfellesskap utenfor den norske kirker vokser ganske mye, særlig med tilvekst av unge mennesker.

– Det er kanskje et tegn på at man ikke lenger får de svarene man søker i kirken fordi den er mer opptatt av å snakke om oljeboring enn om trosspørsmålene.

Tina Bru får ofte spørsmål om hvorfor hun ikke tar opp kampen mot en politisk kirke fra innsiden. Svaret på det er enkelt: Som politiker på heltid har hun ikke kapasitet til å endre kirken fra innsiden. Men hun deltar gjerne i debatter om kirken.

Stadig mer politisk

I paneldebatten sa Bru at hun mener at kirken blir stadig mer politisk, ikke bare fordi den deltar i samfunnsdebatten, men fordi den faktisk peker på konkrete politiske løsninger på de store spørsmålene. Veldig ofte er løsningene venstreside-løsninger, eller basert på venstresidens retorikk.

– For meg har alltid tro vært et personlig spørsmål og jeg har hatt et reflektert forhold til mitt eget medlemskap i kirken. Jeg er ikke så sikker på at jeg er så kristen som jeg burde være for å være med i kirken, men jeg valgte å være medlem allikevel fordi jeg har villet ha den tilhørigheten.

– Men når kirken begynner å peke på løsninger i politikken, som jeg kan ganske mye om, så blir det vanskelig å finne tilhørighet i en kirke som så klart mener noe annet enn det jeg gjør, og som mener at mine løsninger er feil. Jeg føler at kirken ikke har plass til meg som ikke tror på de løsningene som kirken har, sa stortingsrepresentanten fra Rogaland.

Jesus Kristus først

Tidligere biskopTor B. Jørgensen, sa i debatten at det er et hovedfokus som bærer kirken hele veien. Det er ikke dens politiske engasjement, men det er dens sentrum, Jesus Kristus.

– Det er budskapet vi møter i Bibelen, fortellingen om Ham, om ordene og handlingene. Korset døden og oppstandelsen er for meg bærebjelken i kirkens liv og virksomhet. Men ut av det kommer det noen viktige ord om håp, tro og kjærlighet.

– Uansett hvem som måtte sitte med makten vil kirken være et uroelement fordi den ikke uten videre aksepterer forståelsen av hva som er det gode for samfunnet vårt. Den vil stadig se etter de som fallet utenfor, påpekte Jørgensen.

Varsomhet

Filosof og forskerHenrik Syse sa at en kirke bør unngå å være partipolitisk , la være å ta utgangspunkt i et bestemt partiprogram, eller anbefale hva folk bør stemme.

– Kirken bør unngå å ha klare standpunkter i detaljerte spørsmål. For det kan være vanskelig å forholde seg til en kirke som støtter et bestemt standpunkt. Mn jeg er mye mer redd for en kirke som ikke er engasjert enn en kirke som er det, sa Syse.

Teologiprofessor Trond Skard Dokka mente atDen norske Kirke mener for mye for sterkt om for mange ting. Han la til at kirken engasjerer seg for lite i andre saker.

– Det er en velbegrunnet kirkelig oppgave å låne sin stemme til de stemmeløse, løfte de usynlige fram i synsfeltet, inkludere dem og holde dem fram som vår neste. Det er ikke noe vanntett skott mellom kristen tro og verdier på den ene siden og kristen adferd på den andre, sa Dokka.