ISRAEL: Mellomkirkelig Råd men
...
ISRAEL: Mellomkirkelig Råd mener mye politisk om Israel, men hva mener de Bibelen sier om dette land og folk? spør Dag Øyvind Juliussen. På bildet ser vi Stavanger-biskop og MKR-leder Erling Pettersen. Foto: Carina Johansen, NTB Scanpix
Mellomkirkelig råd og Israel
Del
Som kirke må oppgaven være å forkynne Guds ord, mer enn å opptre som en politisk aktør.

Dag Øyvind Juliussen
Lørdag 20. januar publiserte biskop og leder av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Erling J. Pettersen innlegget « Israel og okkupasjonen ».

Pettersen skriver:

«1. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 242, som ble vedtatt rett etter 1967-krigen, ber Israel trekke seg sine militære styrker tilbake fra områdene som ble okkupert under krigen. At Israel ikke tok dette til følge, er utgangspunktet for oppfatningen om at okkupasjonen er ulovlig.»

1. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 242 vedtatt 22. november 1967, slår fast at det skal forhandles om trygge og anerkjente grenser. I dette ligger det at våpenhvilelinjene fra 1948-1967 ikke var å anse som trygge grenser.

2. Resolusjon 242 ble vedtatt etter flere måneders forhandlinger. Dersom betydningen er slik Pettersen hevder, hadde den ikke blitt vedtatt. Når resolusjon 242 sier at Israel skal trekke seg ut av «okkuperte områder», så var det etter intens debatt om hvorvidt det skulle hete «okkuperte områder» eller «de okkuperte områdene». Men fordi man mente at våpenhvilelinjene av 1948 – 1967 ikke gav tilstrekkelig sikkerhet for Israel, valgte man kun å si «okkuperte områder». Det skulle være opptil videre forhandlinger å avklare hva som er trygge grenser.

Eugene Rostow, professor i jus og tidligere viseutenriksminister med ansvar for politiske spørsmål, var med i forfatningen av resolusjon 242, og har uttalt: «Forslag om å forlange israelsk tilbaketrekking fra «territoriene» eller «alle territoriene» som var okkupert i løpet av seksdagerskrigen, ble fremsatt mange ganger med stor språklig oppfinnsomhet. De ble alle nedstemt både i FNs Hovedforsamling og i Sikkerhetsrådet». «The Future of Palestine», November 1993, Institute for National Strategic Studies.

Videre skrev Rostow i 1970: «....Avsnitt 1 i resolusjonen inneholder bestemmelser om tilbaketrekking av israelske styrker «fra territorier som er blitt okkupert i den siste tids konflikt», og ikke «fra territoriene som er okkupert i den siste tids konflikt». Gjentatte forsøk på å forandre denne setningen ved å bruke bestemt form flertall (territoriene) førte ikke frem i Sikkerhetsrådet.

Det er derfor ikke mulig på rettslig grunnlag å hevde at bestemmelsen krever en israelsk tilbaketrekking fra alle territoriene som nå er okkupert i henhold til resolusjonene om ildens opphør og derpå følgende våpenstillstandslinjer».

American Journal of International Law, bind 64, september 1970, s. 69. Lord Caradon, som også var hovedforfatterne bak resolusjon 242, har uttalt: «Det ville vært galt å forlange at Israel skulle trekke seg tilbake fra de posisjoner som landet holdt den 4. juni 1967, fordi disse posisjonene var uønskede og kunstige.

Når alt kommer til alt, var de bare stedene som soldatene på begge sider tilfeldigvis sto på da kamphandlingene opphørte i 1948. De var bare våpenstillstandslinjer. Det er grunnen til at vi ikke forlangte at Israel skulle trekke seg tilbake til dem». Daily Star (Beirut) 12. Juni 1974.

Israel har etterfulgt resolusjon 242. Da Egypt inngikk fredsavtalen med Israel, trakk Israel seg ut fra over 90 prosent av området de inntok i 1967. Pettersens fremstilling av resolusjonen 242, er i realiteten en forvrenging av resolusjonens innhold.

Ifølge Handlingsplan 2015-17 for «Mellomkirkelig råd for Den norske kirkes engasjement i Midtøsten» vil rådet:

- Arbeide for at Norge anerkjenner Palestina som selvstendig stat.

- Arbeide for at norske myndigheter legger press på Israel for umiddelbart å avskaffe okkupasjonen, oppheve blokaden av Gaza, stanse alle nye israelske bosetninger på okkupert jord og stoppe fordrivingen av palestinere fra Øst-Jerusalem.

- Arbeide for at ingen norskeide selskaper eller statlige fond investerer i firmaer som bidrar til å opprettholde den ulovlige okkupasjonen, og at vi heller ikke handler varer som er ulovlig produsert i de okkuperte palestinske områdene. MKR vil arbeide for at norske myndigheter får til en ordning for merking av varenes opprinnelsessted.

Mellomkirkelig Råd mener mye politisk om Israel, men ikke så mye om stater og grupper som vil utslette landet gjennom krig, terror og vold.

Som kirke må oppgaven være å forkynne Guds ord, mer enn å opptre som en politisk aktør. Selv om vårt ståsted basert på Guds ord også vil kunne påvirke politiske oppfatninger på flere ulike områder.

Det viktige spørsmålet blir derfor:

Hva slags teologi og lære har Mellomkirkelig Råd når det gjelder det jødiske folk og nasjonen Israel?

Mellomkirkelig Råd mener mye politisk om Israel, men hva mener de Bibelen sier om dette land og folk?