kirkens rolle: En ny undersøke
...
kirkens rolle: En ny undersøkelse viser at ungdom i stadig større grad ønsker å samtale om seksualitet og rus. – Men det er nesten ingen fora igjen som gjør det. Derfor har kirken og kristne ungdomsmiljø en viktig rolle. De må kjenne sin besøkelsestid, mener forsker Pål Ketil Botvar. Foto: Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB Scanpix
Prater om sex, men ikke om synd
Del
Norske ungdommer etterlyser mer samtale­ om seksualitet og rusmidler. Kirker og kristne organisasjoner er kommet mer på banen. Men pekefingeren og koblingen til synd og ekteskap er på vei ut.

– Det er verdt å reflektere over hvorfor synd og ekteskap kommer så langt ned på temalisten, sier Håvard Haugland.

Han er leder i Frikirkens ungdomsorganisasjon, Fribu, og ungdomspastor i Hånes Frikirke. Han har nettopp fått presentert undersøkelsen om kristent ungdomsarbeid på rus- og seksualitetsfeltet.

– Hvis dette vitner om en lav selvfølelse hos kirken, og jeg understreker hvis, så er det beklagelig. Men vitner det om at vi har gått bort fra at syndsbegrepet og ekteskapet ble formant hardt, og en kirke som går inn etter at noen har feilet og fordømmer, da er det greit at begrepene ikke brukes. Vi må i langt større grad forklare hvorfor noe er synd, konsekvenser for livet og hvorfor Bibelen sier det den gjør, sier han.

Haugland får støtte fra trosopplærere i Østenstad menighet i Asker, Elin Oveland.

– Vi må først sette begrepet synd inn i en sammenheng.

– Det at synd forsvinner helt bort blir feil. Da har vi ingen referansepunkt, ingen syndsbekjennelse og ingen opprettelse, legger Haugland til.

LES: Mer sexfokus, mindre sex

På glid

Forsker Pål Ketil Botvar ved KIFO er en av forskerne bak undersøkelsen. Et av funnene han har gjort tyder på at det er endringer på vei i kristne miljøer når det gjelder å ta tak i temaene seksualitet og rus.

– Kristen formidling av disse temaene har fått mye kritikk. Jeg tror mange kristne ledere har kviet seg for å ta dem opp. Nå endres dette. Man tør å snakke om dette i kristne sammenhenger, på en ny måte enn før, sier han til Dagen.

Tidligere var pekefingeren og advarselen det som kjennetegnet kristen formidling av holdninger til sex og rus. Nå er det annerledes, og Botvar er litt usikker på hvorfor.

– Men trosopplæringsreformen har mye å si. Den gir et bredt spekter av tilnærmingsmåter, og de unge blir tatt med på en helt annen måte.

I Botvars undersøkelse kommer det frem at i dagens formidling av disse temaene er det å stemple det som synd og ekteskap ikke lenger noe som er vektlagt. Grensesetting, gruppepress og rusens effekt er det som oftest vektlegges. Botvar er litt overrasket.

– At kun to prosent av de 361 kristne ledere sa at det var viktig å snakke om dette som synd, var overraskende. Samtidig mener nesten ingen lenger at onani er synd. Noen vil si at dette er et tegn på liberalisering, men erfaringene med en sterk vektlegging av synd har jo vist seg å ikke fungere.

Vil ha mer

Undersøkelsen viser også at ungdom i stadig større grad ønsker å samtale om seksualitet og rus. Men det er nesten ingen fora igjen som gjør det. Derfor har kirken og kristne ungdomsmiljø en viktig rolle. De må kjenne sin besøkelsestid, mener Botvar.

– Det er et stort ansvar for kirken, Botvar?

– Ja, det er det. Men kirken er vant til å ta ansvar. Dette området er ikke større enn andre ansvarsområder kirken og kristne miljøer har. Det er også en vinn-vinn situasjon. De som jobber med dette feltet i kristne sammenhenger synes det er veldig givende.

Men ikke alle egner seg til å snakke om rus og sex med ungdom. Kvalifisert personell er den viktigste utfordringen, viser undersøkelsen.

– Det er ikke penger, ressurser eller tid, men mangel på kompetente folk som er trygge på seg selv og sin teologi som er dette feltets største hinder. Det peker det store flertallet av våre informanter på.

Satser

Oveland kjenner seg litt igjen i funnene i undersøkelsen. Men hun peker på noen nyanser.

– Man får inntrykk av at ungdom debuterer tidlig seksuelt. Det er det nok noen som gjør, men veldig mange gjør ikke det, sier hun som i seks år har vært trosopplærer i Østenstad.

– Hvordan skal menigheter og kirker legge til rette for en god formidling av disse temaene, Haugland?

– Man må legge til rette for gode arenaer i den kirkelige kontekst og i samtalesituasjoner. Da er mye gjort, tror jeg. Så må man bruke de ressursene som er tilgjengelig. Dette handler uansett ikke bare om ungdom, men også å trene voksne til å ta disse samtalene.

– Vi trenes også for lite til å snakke om tro. Det også blir for nært, legger Oveland til.

I undersøkelsen kommer det frem at mange av de som sier de underviser om seksualitet og rusmidler, regner de obligatoriske to timene i konfirmantundervisningen inn i potten. Haugland mener det er å svikte.

– Det er altfor lite. Dette er ikke temaer som skal krysses av på en sjekkliste. Da har vi bommet, sier han.