Tar til orde for mer religion i skolen

– Den eneste muligheten til å drive dannelse ligger i RLE-faget, mener førsteamanuensis Thorgeir Kolshus. Bente Sandvig tror ikke KRL-faget ville blitt innført i dag på den måten det ble gjort i 1995.

– Skolen må sørge for å skape robuste individer. Det kanRLE-faget gjøre. Men vi må skjønne at elevene trenger ikke å vite alt, sier Thorgeir Kolshus.

Han er tilknyttet sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo og mener RLE-faget i skolen har stor viktighet. Han mener skolen burde ha flere timer undervisning i faget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I videregående skole er det for få undervisningstimer i faget.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) arrangerer sitt årlige gjestebud over to dager denne uken. Rådet feirer også 20 år som aktør på den norske religionsarenaen, og inviterte på dag én av gjestebudet til debatt om det som var årsaken til at de ble dannet;KRL-faget.

Kolshus frykter historieløsheten.

– For en tid siden leste jeg en kronikk av en underviser fra BI, som mente at religion i skolen må bli historie. Altså kuttes ut. For ham handlet det om at datteren fikk dårligere karakter i faget og at snittet hennes dermed gikk ned. Hvor nærsynt går det an å bli? Det at en person på gata, samme hvor hardt du presser ham, ikke kan fortelle deg de grunnleggende forskjellene mellom norsk majoritetskristendom og pinsekarismatiske retninger er alvorlig.

Kolshus mener faget må ta opp i seg debattene som går i samfunnet.

– Religion er superinteressant. Men skal man lære det, må man ta de formelle kravene til faget ned noen hakk og man må tåle å bli å få sine meninger og holdninger krenket.

Overkjørt

En som ikke opplever at RLE-faget har nådd sitt mål erBente Sandvig. Hun var sentral som representant fraHuman-Etisk forbund i arbeidet med faget. Hun husker det ikke som en god prosess eller et godt resultat.

– Det var en overkjøring av det å være annerledes, en overkjøring som var svært ubehagelig. Faget førte til dommer i menneskerettighetsdomstolen. Det bør vi ha med oss videre, og selv tror jeg faget ikke vil være ett felles fag i fremtiden, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Skal vi bygge videre på dette faget, som blitt bedre på grunn av at Human-Etisk forbund og religiøse minoriteter har tatt tak i det? Det er fortsatt et fag som strekker seg i mange retninger, som er overlesset. Man lærer nesten bare religiøse stereotypier, det er lite rom for nyanser, sa Sandvig.

Som forberedelse til debatten har hun igjen lest utredningene som kom på den tiden.

– Jeg hadde helt glemt den moralske panikken som var gjeldende. Det som er gjennomgående er at den kristne identiteten og karakteren skal styrkes i møte med utviklingstrekk i samfunnet. Elevene blir ambassadører for sine foreldres livssyn. Det blir feil.

Hun mener at det ikke kun er ett fag som danner elevene, men hele skolen.

– I stedet for å putte flere timer inn i dette faget, burde det splittes opp. Historie, filosofi, kritisk tenkning. Jeg mener faget som det er i dag trenger en evaluering. Fungerer det? Hva er målet? Er vi der?

Helt uenig

BiskopErling Pettersen var i 1995 instituttleder ved IKO og ledet utvalget som i 1995 lanserte tanken om at livssyn, tro og etikk burde samles i ett fag. Han mener faget slik det er i dag er et godt fag.

– Jeg er helt uenig med Sandvig i at faget har langt igjen å gå. Det har funnet en form som fungerer. Å splitte faget opp er heller ikke noen god løsning, og det ville ikke blitt tatt godt imot av lærerne, sier han til Dagen.

– I dette faget kan elevene øve seg i dialog, de kan lære seg at religion hører med.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han er enig med Kolshus i tanken om dannelse.

– Det er veldig viktig. Vi må ikke ha berøringsangst for religion i skolen.

– Hvilke tanker gjør du deg om minoritetsperspektivet? Det er vel vanskelig å komme bort fra den dominerende rollen kristendommen har hatt som religion i landet vårt?

– Den kristne tro og tradisjon har en helt sentral rolle i vårt land. Identitet er også en kollektiv identitet.

Julegudstjeneste

På spørsmål fra salen brakteJens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, inn skolegudstjenestene rundt jul.

– Vi sier det ikke er lov å forkynne i faget, men bruker skoletiden til å forkynne likevel. Skolegudstjenestene gir noen elever mulighet til å utøve sin religion i skoletiden. Det er et nederlag for oss alle, sa han.

Biskop Pettersen mener pressesjefen bommer.

– Dette er en gjenganger fra Hef. Også der mener jeg vi har funnet en god form. Uansett er ikke skolegudstjenesten en del av selve RLE-faget.