LESER IKKE: Bianca Grimstad (1
...
LESER IKKE: Bianca Grimstad (18) og Emil Nikolai Bakthiari (19). Bjørn Olav Hammerstad Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Sju av ti nordmenn åpner aldri Bibelen
Del
Verken Bianca eller Emil har lest noe særlig i Bibelen. Det har heller ikke syv av ti nordmenn gjort det siste året.

De sitter på en benk i et av Bergens kjøpesenter. Bianca Grimstad (18) og Emil Nikolai Bakthiari (19) har hatt sin siste dag på Amalie Skram videregående skole før juleferien.

I likhet med syv av ti nordmenn har de ikke bladd i Bibelen det siste året. Det viser en undersøkelse InFact har gjort for Dagen.

– Jeg er ikke kristen. Men jeg har hørt at det står veldig mye bra i den, sier Emil.

– Jeg synes ikke det er så veldig interessant, og så er jeg ikke særlig kristen. Da ser jeg ikke vitsen med å lese i Bibelen, sier Bianca. Bispesjefen får 
bibelord på mobilen

Vi spurte folk på gaten i Bergen om de leser i Bibelen:

Stort potensial

Ingeborg Mongstad-Kvammen, generalsekretær i Bibelselskapet, mener det er et åpenbart behov for å jobbe for at flere bruker Bibelen.

– Potensialet er stort for at flere kan bruke Bibelen, enten som kilde til sin tro eller som kilde til vår kulturelle arv. Det kirkelige arbeidet i Norge er altså svært aktuelt, sier hun.

Samtidig er generalsekretæren glad for at tre av ti nordmenn har vært innom Bibelen i løpet av det siste året. Johannes 3.16 knuses av Filipperne

Hvorfor leser de ikke?

Ifølge undersøkelsen leser de fleste av bibelleserne i boka av og til, mens noen få leser daglig eller ofte.

– Det er ganske mye at nærmere en tredjedel av det norske folk har forholdt seg til Bibelen det siste året. Det er positivt, både ut fra et kristent perspektiv og om du skal se på Bibelen som en del av den kristne kulturarven, sier Mongstad-Kvammen.

Dagens undersøkelse støtter stort sett opp om Bibelselskapets undersøkelser for bibelbruk i 2003 og 2009.

– Når tallene er så stabile for bibellesning, har da kirkene gjort en for dårlig jobb for å øke lysten på å lese boka?

– Det er behov for å gjøre en analyse av omverdenen og spørre folk hva som hindrer dem i å bruke Bibelen. Så må vi komme med tiltak som møter folks behov, sier Mongstad-Kvammen.

Videre peker hun på at både Bibelselskapet og andre må bli bedre på å «forkynne evangeliet på en måte som oppleves som aktuell for vanlige mennesker i Norge her og nå». Sliter med å engasjere unge for Israel

Kulturlivet interessert

– Er Bibelen for lite aktuell i dag?

– Det er vanskelig å si, det må vi spørre folk om. Vi må gi motivasjon til å faktisk bruke Bibelen. Så opplever jeg at det er større åpenhet for Bibelen og bibelens budskap i kulturlivet enn i det kirkelige landskapet. Den nye bibeloversettelsen har åpnet mange dører til kulturlivet, sier generalsekretæren.

– Har 2011-oversettelsen hatt den tilsiktede effekten på bibelbruken?

– Det er vanskelig å se en kortsiktig effekt av et så langsiktig prosjekt. Men jeg tror vi alltid må jobbe for å bli bedre. Denne undersøkelsen viser at vi bare kan fortsette med det.

2011-utgaven av Bibelen ble den lansert som en viktig kulturhistorisk bok og del av kulturarven.

– Jeg tror de fleste nærmer seg Bibelen med en religiøs motivasjon eller undring, men det er mulig at kampanjen og oversettelsen i seg selv har ført til økt kulturelt betinget interesse for Bibelen, Pål Steinar Repstad er professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder. Troen må 
få blomstre

Unge leser daglig

Professoren synes det er interessant at det nå er flere bibellesere enn regelmessige kirkegjengere blant nordmenn. Nesten en av ti nordmenn går minst én gang på religiøse arrangementer i måneden, viser flere andre undersøkelser.

– Det betyr at det er et slags omland rundt de regelmessig aktive som også fra tid til annen leser Bibelen, sier Repstad.

Bibelselskapets tidligere undersøkelser om bibelbruk viser at den eldre garde setter mest pris på bibellesning. Det gjenspeiles også i Dagens undersøkelse, men overraskende nok er den daglige lesningen høyest hos unge mellom 18 og 30 år.

– Kanskje har det en sammenheng med trosopplæring og at konfirmantbibelen blir flittig brukt i konfirmanttiden, undrer Kvammen-Mongstad.

Professor Repstad viser til at unge voksne har mer tid enn trettiåringene.

– I denne gruppen er en del fortsatt under utdanning, og har kanskje litt mer slingringsmonn når det gjelder tid. Tallet er interessant på den måten at det ikke ser ut som at det er noen veldig dramatisk sekularisering i de yngste årsklassene. Det stemmer med andre undersøkelser om oppslutning ved tro og aktiviteter, sier han.

Blant de mellom 30 og 44 år er det under én av hundre som daglig leser Bibelen.

– Her tenker jeg at handler like mye om livsfasen som at den generasjonen er spesielt sekularisert. Det er travelt med både jobb- og familieetablering. Med
 kaffe 
skal folket 
frelses

Stoler på seg selv

Den gjennomsnittlige daglige bibellesningen har gått ned et par prosentpoeng siden Bibelselskapets undersøkelse i 2009.

Professor Repstad er forsiktig med å overtolke nedgangen når det er så små forskjeller i prosentpoeng.

– Men det er kanskje ikke så veldig overraskende at tallet på de mest trofaste bibelleserne går noe ned. Det samsvarer med undersøkelser som viser at folk går noe sjeldnere til gudstjeneste. Antakelig har det noe å gjøre med endring i livsmønster generelt, med økt forflytning i helgene og økt travelhet i arbeidsliv og familie.

– Har det noe å gjøre med religiøsiteten blant folk?

– Det er generelt en jevn, men ikke veldig dramatisk, nedgang både i oppslutning om kristen aktivitet og andel sterkt engasjerte kristne.

Reptad peker på at også den religiøse individualismen øker.

– Folk er nå mer religiøse ut fra hva de selv kjenner som riktig, enn ut fra ytre autoriteter som prester eller hellige skrifter. Det går ut over den trofaste bibellesningen. Synger sanger både 
om nissen og om Jesus

D aglig-topp i nord

Fordelt på regioner viser Dagens undersøkelse at bibellesning er mest populært i «Sør-Norge», som inkluderer Agder-fylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold.

Samtidig er det flest daglige bibellesere i Nord-Norge og på Vestlandet utenom Møre og Romsdal.

– Jeg er sikker på at Agder i seg selv trekker opp tallet ganske mye, mens Telemark og Buskeurd ikke ligger spesielt høyt. Heller ikke Vestfold kan måle seg med Agder på frikirkelig og statskirkelig aktivitet, sier Repstad. Salmebok-mangel etter TV-suksessen

Leser ikke

Tilbake på kjøpesenteret i ­Bergen forteller Emil at han ikke har vokst opp i et kristent hjem og dermed heller ikke har lest ­Bibelen hjemme.

– Kommer du til å lese i Bibelen i 2015?

– Egentlig ikke. Det er et ærlig svar.

Bianca har ikke lest Bibelen i oppveksten, men hun har sett i den på skolen.

– Vi så i Bibelen i religionstimen. Men jeg har aldri lest den.

– Kommer du til å lese i Bibelen i 2015?

– Nei, dessverre.

Bønn mot bekymring

vestlandet,nord-norge,vestfold,buskerud,telemark,agder-fylkene,universitetet i agder,pål steinar repstad,kulturlivet,evangeliet,kirken,bibelbruk,kulturarv,bibelselskapet,ingeborg mongstad-kvammen,kristen,skriften,infact,meningsmåling,undersøkelse,bibelen,tro