– Jorda kan ikke reddes

Norske kristenledere 
deler seg i synet på betydningen av klimatoppmøtet i Paris. Indremisjonsgeneral Erik Furnes mener Bibelen er 
tydelig på at denne verden «ikke er et blivende sted.»

GeneralsekretærErik Furnes iIndremisjonsforbundet (IMF) sier rett ut at han ikke tror jorda kan reddes – tross innsatsen på klimatoppmøtet i Paris i disse dager. Både for IMF og Pinsebevegelsen er misjon viktigere enn miljø.

– Ikke et blivende sted

– Vi har et ansvar både personlig og som nasjon for å ta vare på skaperverket. Det er et allment kall, ikke minst fordi mennesker lider under følgene av miljøødeleggelser. Vi må gjøre det lille vi kan og velge de politikerne som best kan ivareta dette, sier Furnes som legger stor vekt på «den bibelske virkeligheten»:

– Det tegner seg en utvikling der vi ser for oss at himmel og jord skal forgå, og vi kan som kristne miste litt fokus. Bibelen sier tydelig at denne verden ikke er et blivende sted. Det er profetert at den skal gå mot sin ødeleggelse, og når skaperverket sukker og stønner, er det en del av fødselsriene. Det er viktig å gjøre det vi kan for å ta vare på jorda samtidig som vi er oppmerksomme på endetidstegnene Jesus taler om. Vi må være våkne for begge aspektene, sier han.

Nei til miljøaktivisme

IMF-grasrota gjør omtrent det samme som folk flest på miljøfeltet, tror Furnes, men han ser ingen grønn trend på bedehuset.

– Jeg tror at de som har et tydelig miljøengasjement, finner utløp for det i andre sammenhenger enn i forsamlingene våre, og jeg mener at den kristne forsamlingen som sådan heller ikke skal være en arena for miljøaktivisme, sier han.

– Har dere strategier sentralt for et slikt arbeid?

– Nei, jeg kan ikke si at vi jobber med det.

– Burde dere hatt det?

– Som sagt mener jeg vi alle må gjøre vårt for å ta vare på skaperverket og lindre smerten som miljøødeleggelser forårsaker, men jeg er ikke ærlig om jeg sier at jeg tror vi kan berge kloden. Det blir å flytte fokus fra det som er vårt primære formål. En masse folk vil anklage meg for å komme med selvoppfyllende profetier og bedrive ansvarsfraskrivelse her, men jeg mener det jeg mener, sier Furnes.

Skulle til Paris

SynodeformannJarle Skullerud iDen Evangelisk Lutherske Frikirke (DELF) sier det annerledes.

– Det er viktig at klimaet står på agendaen, og jeg er spent på hva man kan få ut av samtalene i Paris. Jeg skulle vært med dit sammen med den interreligiøse gruppen fra Norge som er der nå, men grunnet sykdom måtte jeg bli hjemme, sier Skullerud.

– Øk presset

Han mener det er viktig at sivilsamfunnet, deriblant kristenfolket, øker presset mot politikerne.

– De kan ikke løse dette uten tydelig press fra ulike interessegrupper. Så lenge vi ikke er villige til å gjøre endringer i forbruket vårt, har det lite for seg å peke på politikerne.

– Du mener altså ikke at dette er noe politikerne må ta seg av?

– Nei, det er du og jeg som vanlige mennesker som må gjøre det, og kirkesamfunnene har også et ansvar for å ta miljøvalg som kan føre til en endret livsstil. Mye av hovedproblemet ligger hos deg og meg, og vårt ønske om å leve et behagelig liv står forholdsvis mye i veien for at vi kan få et bedre klima på jorda.

Stadig flere Frikirke-menigheter jobber med dette.

– Noen er veldig gode og har kommet et godt stykke, andre har et stykke å gå. Vi har et klimautvalg i Frikirka som er flinke til å oppfordre til tiltak. Jeg har stor tro på at vi beveger oss i riktig retning, sier Skullerud som ikke er sikker på hvordan klimaet for klimatiltak i menighetene er generelt.

– Jeg tror at vi kunne hente mye på å planlegge reisevirksomheten vår bedre, og så vet jeg at lokalmenigheter gjør mye for å bli bevisste på gjenbruk og forbruk. Men jeg vet ikke hvor skoen trykker aller mest, sier han.

– Viktig

Espen Ottosen iNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ser positivt på klimamøtet i Paris.

– Hvis vi tar et kristent perspektiv på det, handler dette om å bevare Guds skaperverk og forvalte det på en god og etisk måte. Det tenker jeg er viktig, sier Ottosen som er fungerende generalsekretær i den gamle Kinamisjonen under Øyvind Åslands studiepermisjon.

– Jeg synes det er interessant at klimatoppmøtet faller sammen med nyheter fra Kina om at luftforurensningen der er dødelig til tider. I Oslo er den også skadelig, og det er viktig at kristne støtter opp om tiltak som er menneskevennlige og tar vare på skaperverket, sier han.

NLM er opptatt av å bevege seg på et overordnet nivå i slike spørsmål.

– Vi har ikke kompetanse på hvilke tiltak som er mest effektive, hvordan kvotehandelssystemet bør være eller hvordan utslipp kan kuttes uten at ulempene blir veldig store for samfunnet. Men vi håper og ber om at de finner gode løsninger i Paris, sier han.

Gudsfrykt med nøysomhet

– Hvordan kan NLMs medlemmer bidra til verdens klima?

– Jeg tror vår styrke er at vi er opptatt av gudsfrykt med nøysomhet som ideal. Luksus og komfort er ikke veldig høyt på vår dagsorden. Det er vårt særlige bidrag, og jeg håper det preger forsamlingene våre, sier Ottosen.

I NLM-folden tror han at ungdommen har høyest miljøbevissthet og viser til at Ungdommens Landsmøte har vært opptatt av å forbedre miljøinnsatsen.

Slike spørsmål ligger ikke inne i NLMs visjonsdokumenter eller planer.

– Men vi oppfordrer gjerne til bevissthet om bruk- og kastmentaliteten, og vi er glade for gjenbruksbutikkene våre. De viser en måte å bidra til god forvaltning på, og har hatt en eventyrlig utvikling.

– Er det en sammenheng mellom nøysomhetsidealet og gjenbruksveksten?

– Jeg tror det henger sammen, men gjenbruk har mange aspekter. For mange handler det om at vi samler inn til misjonen, men det er naturlig for mange å tenke at gjenbruk er en måte å drive god forvaltning på.

– Særinteresse

LederSigmund T. Kristoffersen i Pinsebevegelsens lederråd mener også at klimatoppmøtet er viktig.

– Men det er vanskelig å si noe om hvor positivt møtet vil slå ut, sier Kristoffersen.

Han tror ikke pinsevenner flest har satt seg særlig inn i klimaspørsmål, hvis de da ikke har det som en særinteresse, som han kaller det.

– Pinsevenner er nok opptatt av å bevare naturen, men det er ikke det som står i høysetet, sier han.

Kristoffersen ser ikke at menighetene er særlig opptatt av miljøspørsmål, og det er heller ikke tatt noen initiativ fra lederrådets side i den retningen.

– Det har ikke vært på agendaen, og det kommer ikke noen signaler fra grasrota om dette. Vi er litt mer misjonalt opptatt og har ikke tenkt å gjøre noe med miljøsaken i den nærmeste fremtid, sier Kristoffersen som imidlertid viser til at tematikken er oppe i Norges Kristne Råd hvorPinsebevegelsen er med.