Derfor forlot de troen
Del
Felles for de sju som teologistudent Eivind Svenningsen intervjuet, er at de etterlyser bevis.

De siste fem årene har Svenningsen studert teologi ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole . Da han skulle skriver masteroppgaven hadde han lyst til å fordype seg i noe som kunne være mulig å relatere seg til for personer både med og uten teologisk bakgrunn.

Inspirasjonen til å snakke med sju tidligere kristne fant han i boken «You lost me» av David Kinnaman . Den er basert på et omfattende forskningsprosjekt i USA, gjennomført av Barna Group .

– Boken handler primært om personer som har vært kristne, men som har brutt med troen eller kirken, sier han.

Lettere å ikke tro

Forfatteren prøver å trekke ut resultater av studien og prøver å forklare hvorfor.

– I min masteroppgave har jeg gjort mye av det samme, bare i en norsk kontekst, forklarer han.

Via venner og bekjente kom han i kontakt med de sju som har latt seg intervjue.

– Hvorfor sluttet de å tro?

– Det som går igjen er at de opplevde at de manglet beviser for å tro på Gud. Filosofiske argument som for eksempel «det ondes problem» gjorde at det til slutt ble lettere å ikke tro på Gud. Bruddet med troen er i liten grad basert på negative erfaringer, selv om noen av dem har hatt det i møte med andre kristne.

LES: – Kristne foreldre må ta barnas tvil på alvor

Svenningsens inntrykk er at de sju ikke brøt med troen på en «lite gjennomtenkt måte».

– Noen har vært gjennom tunge prosesser som har tatt dem år. For andre virket det mer uproblematisk å forlate den kristne tro. Argumentene de bruker er intellektuelle. Min opplevelse er at de ikke har brutt med troen på en billig måte.

Et mer nyansert bilde

– Hva lærte du i prosessen?

– Det var lærerikt å høre hvordan de hadde kommet fram til en ny overbevisning. Ikke minst var det spennende å prøve å sette meg inn i hvordan man tenker når man bryter med troen.

Svenningsen opplever at arbeidet har gitt ham et mer nyansert bilde av hva religiøsitet er. At det er et sammensatt fenomen og at det er mange ulike dimensjoner og faktorer som spiller inn og som påvirker oss på ulike måter.

– Var det noen av de sju som etterlyste trossamtaler?

– Det tydeligste eksempelet på det var nok han som hadde brukt lengst tid på prosessen. Han gikk og snakket med eldre kristne sjelesørgere og oppsøkte aktivt andre for å snakke om det han opplevde var vanskelig. Etter slike samtaler kjente han seg oppmuntret, men det hjalp bare en liten stund før spørsmål og tvil kom tilbake.

For krevende prosess

Svenningsen forteller at flere av dem han snakket med har vært bevisst på å snakke med andre kristne når de strevde med tro og tvil. Flere har også lest apologetiske bøker.

– Det som går igjen er at det hjalp for en kort stund, men spørsmålene kom tilbake. Til slutt ble prosessen for krevende og tok for mye tid og krefter. Flere av dem kom til et punkt der de opplevde at de måtte gi slipp. For noen opplevdes det fint, for andre vanskelig.

– Har noen av dem tvilt på avgjørelsen i etterkant?

– De har svart litt ulikt på det. Ei jeg snakket med opplevde det som en befrielse da hun våget å gi slipp og aksepterte at hun ikke trodde lenger. En beskrev prosessen som et vann der tvil skapte en storm med store bølger, mens de følelsesmessige svingningene i etterkant av bruddet oppleves mer som krusninger på en stille overflate. I ettertid har han funnet seg til rette med sin nye overbevisning. Kort oppsummert kan jeg vel kanskje si at jo mer tid det går etter bruddet, jo mer komfortable gir de uttrykk for å være med livet uten Gud.

– Snakket de med egne foreldre om tvil?

– Enkelte, men det virket ikke som mange av dem har involvert foreldrene mye. Det kan muligens forklares med at mange bor langt unna familien.

Lot som Gud ikke fantes

– Ble du utfordret på din egen tro?

– Mindre enn jeg kanskje hadde trodd. Mange av argumentene mot Guds eksistens kjente jeg til fra tidligere. Jeg kunne kjenne meg igjen i flere av tankene og erfaringene som informantene hadde knyttet til egen tvil, men det var ikke noe i det de sa som kastet meg ut i følelsesmessige omveltninger. Kanskje skyldes det delvis distansen, at jeg intervjuer dem og skal analysere stoffet i etterkant. Men det gjør samtidig helt klart inntrykk å høre dem fortelle at de har brutt med troen, som er det viktigste i mitt liv.

LES OGSÅ: Advarer mot enkle svar

Svenningsen forteller at han en kveld prøvde å sette seg inn i hvordan det ville være om Gud ikke fantes.

– Jeg kjente på en tom følelse. Samtidig er det jo slik at jeg fortsatt hadde ønsket å leve selv om Gud ikke fantes. Man kan ha et godt liv uten ham. Jeg tror ikke at alle som ikke er kristne går med en lengsel etter Gud, sier han.

– Et valg om å bryte med kristen tro er mulig å både forstå og respektere for oss som er kristne, selv om vi velger annerledes selv.