Kampen om juletreet

Juletreet har møtt motstand fra konservative pietister, læstadianere og bønder. Nå står nye utfordringer for tur.

I det eksklusive varehuset Høyer i Bergen står det et juletre midt på gulvet, pyntet med gull- og sølvfargede kuler. Ved siden av står Oddgeir Bruaset og titter opp mot toppen av treet for å se etter stjernen.

Bruaset er mannen bak et av Norges mest kjente tv-program «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». I 13 år har NRK-journalisten reist land og strand til Norges mest grisgrendte strøk. Nå er han aktuell med boken «Du grøne, glitrande. Ei hyllest til juletreet».

Med sin vaskeekte sunnmørsdialekt sier han:

– Jeg er jo bare en «bonde» i byn.

Og en bonde føler seg kanskje ikke helt bekvem i fasjonable varehus med amerikansk-inspirerte juletre.

Det første treet

– Det hele startet i overgangen mellom 1400- og 1500-tallet på grensen mellom Tyskland og Frankrike, forteller Bruaset.

Medlemmer av et håndverkslaug kom på at de kunne pynte et tre med epler, kringler og flate kaker med hull i, slik at man kunne feste en snor i dem.

– Det var rett og slett mat de hang på treet, forteller forfatteren.

Så inviterte de familiene sine med, og de sprang og danset rundt treet flere ganger i løpet av tiden rundt jul. Da julen ebbet ut, skulle godsakene på treet høstes. Da fikk barna, sammen med fattigfolk fra byen, spise pynten på treet.

– Allerede fra starten av hadde juletreet et sosialt aspekt, sier Bruaset.

Tradisjonen spredte seg som ild i tørt gress. Så populært ble juletreet at skogeierne måtte begrense hogsten ved totalt forbud noen steder og utdeling av kvoter andre steder.

Juletreet var blitt en moderne, folkelig tradisjon. Snart skulle den bli noe langt mer.

Et symbol 
for protestantene

Da Martin Luther spikret opp sine 95 teser i Wittenberg, oppstod en rivalisering mellom protestantene og katolikkene. Selv om protestantene var skeptiske til katolikkenes mange bilder og relikvier, innså de snart at de trengte et symbol i julen. Katolikkene hadde julekrybben, som stod plassert i kirken. Denne hadde tradisjoner tilbake til 1200-tallet. Protestantene valgte juletreet.

Treet hadde allerede visse religiøse forbindelser. I mange religioner hadde treet en symbolsk kraft.

– Folk syntes det var naturstridig at et tre kunne stå grønt og friskt midt i den kaldeste og mørkeste årstiden. Det måtte ha en overnaturlig kraft. Man tok inn grønne grener eller et grønt tre i huset i håp om at kraften skulle overføres til de som bodde der, forklarer Bruaset.

Men juletreet skulle få en kristen fortelling.

– Treet er et sentralt symbol i Bibelen. I Det gamle testamentet beskrives to trær. Det første er treet til kunnskap om godt og ondt. De første menneskene falt for fristelsen til å spise av treet og ble vist ut av hagen. Dermed fikk de heller ikke smake av Livets tre, som kunne gi dem evig liv.

Da Jesus kom inn i verden ble han symbolet på Livets tre, som ga hver den som tror på ham evig liv.

– Det var denne fortellingen protestantene hadde i tankene da de satset på det eviggrønne treet, forteller forfatteren.

Og på samme måte som katolikkene hadde sin julekrybbe i kirken, bar protestantene treet inn i sine kirker.

– Tannenbaum-religionen

Den første kirken som fikk et juletre var katedralen i Strasbourg. Det skjedde i 1539 etter at protestantene hadde overtatt kirkebyggene fra katolikkene 15 år tidligere.

Protestantene nøyde seg ikke med å ha juletre i kirken, de plasserte det også i hjemmene. Dermed ble julen en høytid som skulle feires hjemme, like så mye som i kirken.

– Luther og hans menn ville gjøre julen til en familiefest. Juletreet ble et symbol for denne festen, forteller Bruaset.

Men katolikkene var ikke særlig begeistret for den nye skikken.

– De kalte endog protestantismen for Tannenbaum-religionen.

Tannenbaum betyr edelgran på tysk.

– Avgudsdyrkelse!

Det skulle ta flere hundre år før juletreet kom til Norge. Det skyldes at Norge, i motsetning til for eksempel Sverige, var i en utkant.

– Sverige var en stormakt og hentet mange impulser fra Europa. De fikk det første juletreet allerede i 1741.

Det skulle nesten ta 100 år til før det første juletreet ble satt opp i Kristiania i 1822.

Treet møtte da motstand mange steder.

– De første som skaffet seg juletre var overklassen, handelsstanden i byene og godseierne på landet. De som drøyde lengst med å ta opp tradisjonen, var bøndene. Det var ikke av religiøse årsaker, men fordi de ville markere avstand til overklassen. De ønsket ikke å ape etter overklassen, forklarer Bruaset.

Til slutt ble det vanskelig å stå imot presset.

– Både prestene og lærerne på landet oppfattet juletreet som et kristent symbol. De pyntet et tre i prestegarden eller på skoleplassen, og så ba de til seg barn og unge for å se treet og høre hva det symboliserte. Barna fikk også lov til å smake på kakene på treet. Dette førte til at barna begynte å mase på foreldrene om ikke også de kunne ha et juletre. Treet symboliserte tross alt Jesus, forteller forfatteren.

Landhandleren pyntet gjerne også et tre i butikken sin og hengte opp kremmerhus med nøtter, rosiner og drops.

– En handelsmann satte inn en annonse i avisen hvor det stod:Nylig ankommet sukkersaker passende til juletre. Slik ble dette en allmenn tradisjon.

Gullkalven i ørkenen

Selv om både prester og lærere omfavnet den kristne symbolikken i juletreet, var ikke alle overbevist om budskapet. En historie fra Sunnmøre kan illustrere dette.

– Det var en lærerstudent som kom hjem på juleferie i Vartdal. Dette skjedde på slutten av 1800-tallet. Han så et juletre for første gang og hadde blitt forklart at det var et kristent symbol. Så dro han til skogs, hogget et tre og pyntet det med det han hadde tilgjengelig. Han ba til seg familie og venner og holdt en forelesning om treet. Deretter gikk de rundt treet og sang. Men det var en eldre mann som ikke ville gå rundt treet. Han var som en patriark i huset og satt taus helt til sangen var ferdig. Da sa han: Dette var akkurat som å se israelittene da de danset rundt gullkalven i ørkenen, forteller Bruaset.

Kirkestriden i Skjærvøy

Sammenligningen med gullkalven i ørkenen har ikke gått ut på dato. Selv i dag er det grupper som mener juletreet symboliserer avgudsdyrkelse.

Bruaset forteller:

– Det var en bygd nær Skjervøy i Troms som var vegløs. Her var så godt som alle læstadianere. De slo seg ned på Skjærvøy, engasjerte seg i kirkelivet og sikret et flertall i soknerådet. Noe av det første de bestemte var å fjerne juletreet. Dette skjedde i 1959.

Læstadianerne henviste til et bibelsted i profeten Jeremias 10 hvor det står:

– For folkenes skikker er tomme. De hugger et tre i skogen, en håndverker lager det til med øks, de pynter det med sølv og gull, de fester det med nagler og hammer så det står støtt.

Kamp om treet

Åtte år senere kom det en ung prest til bygda. Han ville være på godfot med folket og tok opp kampen mot det konservative styret for å få gjeninnført juletreet. Men han kom ingen vei. Så kom det et forslag om å avholde en folkeavstemning. Etter fire år, altså i 1971, ble det holdt folkeavstemning. Læstadianerne mobiliserte og fylte kirken. Avstemningen skjedde etter en gudstjeneste, og en del folk fra bygda kom først etter gudstjenesten var over for å delta i avstemningen. Men de møtte stengte dører.

– Læstadianerne hadde låst dørene og vant dermed en knusende seier, forteller Bruaset.

Etter den konservative seieren fulgte en bitter strid, og saken ble debattert i avisene. Det kom hatske innlegg fra begge sider.

– Presten reiste endog spørsmålet om læstadianerne i det hele tatt hadde noe å gjøre i Den norske kirke.

I tillegg klaget han avstemningen inn til Kirke- og undervisningsdepartementet for måten den var blitt avholdt på. Her fikk han medhold.

– I 1972 ble det holdt en ny avstemning, én uke før jul. Da boikottet læstadianerne avstemningen. De hadde sagt sitt. Folket vant frem, og et juletre ble pyntet og satt inn i kirken med Dagsrevyen til stedet.

Presten var så sliten av kampen at han sa opp stillingen og flyttet til Orkdal. Folket samlet inn 540 underskrifter for å beholde presten, men til ingen nytte.

Fortsatt forbudt

Det første som skjedde etter at presten var reist, var at læstadianerne, som fortsatt hadde flertall i soknerådet, overprøvde resultatet av den andre avstemningen.

– Den beslutningen står fast den dag i dag. Det har ikke vært et juletre i dette soknet siden 1972.

I 2017 er det seks prestegjeld i Nordre Troms Prosti og ikke en av kirkene har juletre.

– En kirketjener fortalte meg at de som ikke er læstadianere har mistet interessen for alt kirkelig liv. De kommer bare når det er dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse.

Ny motstand

Det er ikke bare i kirkene i Nordre Troms juletreet har skapt debatt. Også i de mer veletablerte hjemmene i Oslo har juletreet satt sinnene i kok.

Like før jul i fjor ba rektor ved Slemdal skole foreldrene om å krysse av for om elevene fikk gå rundt juletreet før jul.

Skrivet var et forsøk på å rette seg etter Utdanningsdirektoratets pålegg om at ingen elever skal bli utsatt for forkynnelse i skolen.

«Skolen bør organisere deltagelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på», heter det i pålegget.

Gang rundt juletreet ble tolket som forkynnelse og dermed noe som krevde påmelding.

«Siste skoleuke før jul skal alle klassene gå rundt juletreet i skolens atrium. Vi ber dere derfor krysse av for om dere ønsker at deres barn skal delta på dette eller ikke,» stod det i brevet.

– Vi tolker det dit hen at enkelte kan oppfatte det å gå rundt juletreet som utøvelse av religion. Vi vil ikke støte noen, sa rektor Vegard Kjesbu til Nettavisen.

Bruaset mener det nå har gått for langt.

– Vi har et flerkulturelt samfunn der vi må vise respekt for hverandre. Jeg skjønner at politikere og skoleledere har en utfordring. Men jeg har vondt for å tro for at juletregang og sang skal være så farlig, sier han.

Snur i juletre-sak

Når Dagen kontakter skolen et år etter episoden, forteller driftsstyreleder Peter Enholm at Slemdal skole har endret praksis.

– Det er ikke aktiv påmelding til juletregang i år, sier Enholm.

– Hvorfor ikke?

– Vi forholder oss til kunnskapsministeren som har sagt at dette ikke er nødvendig, sier driftsstyrelederen.

I Oslo kommune har ingen politikere ønsket å gi regler for praksis. Dermed er det opp til skolene å bestemme hvordan de vil tolke regelverket fra Utdanningsdirektoratet.

Det gjorde at Torbjørn Røe Isaksen i fjor rykket ut og forsikret Slemdal skole om at de ikke trengte å tilby aktiv påmelding til gang rundt juletreet.

– Regelbildet er uklart, men vi forholder oss til kunnskapsministeren som har sagt at dette ikke er nødvendig, sier Enholm.

I år fortsetter skolen tradisjonen med juletregang, uten aktiv påmelding.

– Men hvis det er noen som ikke har lyst, så får de slippe, forsikrer driftsstyrelederen.

Fra gullkalv til intolerant

Selv om Slemdal skole har snudd i saken om juletregang, betyr ikke dette at kampen om juletreet er over.

– Fordi forkynnelsen er borte fra skolen, så er også salmesangen borte og dermed mange av julesangene. Vi synger om nisser og mus, men å synge om det lille barnet fra Betlehem blir for sterk kost for lærere i dag. Ved at sangen blir borte, kan ikke barna sangene utenat, noe som er en forutsetning for at sang rundt juletreet skal bestå, sier Bruaset.

Han synes utviklingen sett i et historisk perspektiv er interessant.

– Da juletreet ble innført, reagerte folk mot gangen rundt juletreet fordi de oppfattet den som avgudsdyrkelse. Så kom juletrefestene, og det å gå rundt juletreet ble regnet som noe høyverdig. Nå er vi tilbake til at gangen rundt treet er blitt kontroversiell. Men nå er det ikke avgudsdyrkelse, men forkynnelsen som er problemet, sier forfatteren.

Juletreet har fortsatt en sterk plass i norske hjem. 90 prosent har et juletre i stuen, men færre går rundt det.

– Jeg tror kanskje juletreet hadde en større status før, men det er ikke juletreet sin skyld. Jeg tror at pakkehaugen under treet, som stadig blir større, tar så mye av oppmerksomheten at juletreet mister gløden. Vi ser også at færre går rundt juletreet nå. Bare 1 av 3 nordmenn går rundt treet på julekvelden. Det var mange flere før. Folk er ikke så bevisste på betydningen av juletreet i dag, tror Bruaset.