PÅ BAKKEN: Soldater patruljerer ved Eiffeltårnet mandag etter terroren som tok minst 129 liv i Paris fredag kveld.

Norsk forsker: – Terroren vil ikke forandre Europa

Europeiske demokratier er robuste, og når alle sympatierklæringer er formidlet, vil alt bli som før, tror én forsker. En annen frykter mer radikalisering.

STABILT: – Terroren kommer til å spille inn i migrasjonsdebatten, men vi har sett tidligere at den ikke vil ha noen game changer-virkning på den politiske debatten, sier Asle Toje.

– Hva mener du terroren gjør med Europa?

– Ikke så mye som du kanskje vil tro, sier forskeren og utenrikskommentatoren Toje.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han peker på at Europa allerede har opplevd flere terrorangrep – som i Madrid i 2004, London i 2006, Utøya i 2011 og i Paris i januar i år – uten at disse medførte noe vannskille. forandret Europa i stor grad.

– Erfaringene tilsier at når alle sympatibilder er delt og siste rosetog er gått, så fortsetter vi som før, sier Toje.

– Mange bekymret

– Men er ikke situasjonen annerledes nå på grunn av den store flyktningstrømmen til Europa?

– Du er inne på noe når det gjelder flyktningstrømmen, for mange europeere er meget bekymret på grunn av flyktningkrisen og ledere som synes å ha mistet sine velgere av syne i dette spørsmålet, sier Toje som mener politiske ledere i Europa viser varierende grad av handlingslammelse i møte med asylsøkere fra Syria og andre land.

– EU virker ikke særlig opptatt av å få ned flyktningtallene. De snakker om dette omtrent slik som de snakker om klimaet. På nasjonalt plan er folk vant til ledere som lover «å ta innvandringen på alvor», noe som, forvirrende nok, ikke fører til færre innvandrere, sier han.

Fremmedgjort

I et land som Frankrike mener han velgerne og de styrende er fremmedgjort for hverandre.

– Når du da får terror knyttet opp mot immigrantstrømmen, får det folk til å spørre etter hvem som skal forsvare dem mot «asylsøkere med kalasjnikover» i en truende verden, sier Toje med henvisning til mørke strømninger på nettet.

Så langt er det ikke fastslått at noen av Paris-terroristene skjulte seg i flyktningstrømmen, bare at lederne av terrorcellene ser ut til å være franske muslimer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Terroren kommer til å spille inn i migrasjonsdebatten, men vi har sett tidligere at den ikke vil ha noen game changer-virkning på den politiske debatten. Terroren i London forandret ikke britisk politikk, og angrepet på Charlie Hebdo har ikke hatt nevneverdige politiske konsekvenser i Frankrike. Og det er kanskje bra at samfunnene våre er såpass motstandsdyktige, sier Toje.

Han mener at Fremskrittspartiets markerte framgang på meningsmålinger de siste ukene heller ikke er dramatiske og at heller ikke norsk politikk blir vesentlig endret av flyktningstrømmen eller av terror på europeisk jord.

– Ring meg igjen når Frp er over 30 prosent. De sitter med ministrene som er ansvarlige for miseren. De har en utfordrende jobb med å kommunisere med velgerne, sier Toje.

– Vil destabilisere

AVSTAND: – Økt polarisering mellom muslimske innvandrere og den etnisk europeiske befolkningen kan drive marginalisert og muslimsk ungdom til IS, frykter forsker Kjetil Selvik.

– Det handler om å destabilisere og polarisere. IS har slått seg opp på denne måten siden starten i 2003, etter at Saddams regime ble kastet av USA, og strategien har betalt seg. Da er det ikke så rart at de tenker «La oss gjøre mer av det». De har skapt splid også mellom sunni- og shia-muslimer og framprovosert borgerkrig i Irak. Nå forsøker de det samme mellom muslimer og befolkningen i Vesten hvor det er et stort potensial for polarisering og radikalisering og dermed større oppslutning for IS som ønsker å framstå som den mest radikale av alle muslimske bevegelser.

– Fører Paris-terroren til flere radikaliserte muslimske ungdommer?

– Ja, hvis polariseringen øker mellom muslimske innvandrere og den etnisk europeiske befolkningen, kan det drive marginaliserte og bitre muslimske ungdommer til IS. Dette ser vi ganske klart i Frankrike der muslimske ungdommer kan ha et sinne mot samfunnet på mange nivåer. Det kan igjen føre til et sinne mot muslimer fra etniske europeere, sier Selvik som i verste fall ser for seg en destruktiv spiral i Europa.

– Jøder var mål for terroren i Frankrike i januar og i København i februar. Er det et antijødisk element i terroren også denne gangen?

– IS har en sterkt antisemittisk ideologi, men angrepet denne gangen er av en litt annen type, med litt andre mål. Angrep på jøder har ikke en tilstrekkelig polariserende effekt og bringer ikke majoritetsbefolkningen i direkte konflikt med muslimer, noe man må anta er hensikten når man rammer blindt slik som fredag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Men vi snakker om en splitt og hersk-taktikk?

– Jeg vil heller snakke om en splitt og rekruttér-strategi.

– Hva betyr det for Norge at strømmen av muslimske flyktninger er så stor?

– Vi står overfor mange av de samme utfordringene som Europa ellers, men i litt mindre format og med en kortere historisk bakgrunn enn i Frankrike. Men dette er en felles europeisk utfordring, ikke minst på grunn av flyktningenes store mobilitet.

– Bakkestyrker

Selvik ikke uttale seg om hva utfordringen bør møtes med, men tror Paris-terroren har ført de internasjonale aktørene i Midtøsten inn i en ny fase.

Han påpeker at den over ett år lange flykampanjen som USA og Russland har kjørt mot IS, ikke i vesentlig grad har svekket organisasjonen eller endret situasjonen i Syria substansielt.

– Nå vil man spørre seg hva som skal til og om man må inn med bakkestyrker.

– Vi snakker om en ny militærstrategisk fase?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Ja, den tilnærmingen man har valgt vil komme under lupen, og terroren i Paris vil føre til at Russland og USA og kanskje Frankrike vil forsterke forsøkene på få til en politisk løsning med tanke på Syrias fremtid. I beste fall vil dette bedre utsiktene til en løsning gjennom FNs sikkerhetsråd slik at utfordringene i Syria og Irak blir møtt på en mer samordnet måte enn til nå. Det store problemet har vært at mange aktører har bombet IS, men også fulgt sine egne politiske agendaer og vært i konflikt med hverandre når det gjelder hva som skal skje politisk i Syria og Irak.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Paris-terroren

129 mennesker er brereftet drept etter terrorangrep i Paris fredag 13. november.

Over 300 mennesker er i tillegg skadet, mange av dem livstruende.

Syv mistenkte terrorister er drept, mens syv menn er arrestert, og fransk politi jakter på flere andre gjerningsmenn.

Les også
Jøder i Paris: – Vi må kjempe og holde utJøder i Frankrike
Les også
Bataclan-band sa nei til Israel-boikott
Les også
Russland bekrefter at bombe rammet russisk fly
Les også
10.500 antatt radikaliserte i Frankrike
Les også
Rapport: Over 30.000 drept av terror i fjor