Kulturministeren ber kirken skaffe sponsorer

I Sjømannskirken i Miami ble rom for rom «solgt» til bedrifter. – Kreativt, sier kirkeminister Thorhild Widvey (H).

– De som bygde Sjømannskirken i Miami var kreative. Der fikk de en til å sponse biblioteket og en annen til å sponse noe annet, sier Widvey til Dagen. Hun utelukker ikke at kirker i Norge også kan få penger på lignende måte i fremtiden.

I sin tale ved kirkemøtets åpning i Trondheim torsdag gav hun sterke signal om at Den norske kirkes finansiering i fremtiden vil bli annerledes. I dag er kirken i hovedsak finansiert av stat og kommuner, og det er økende frykt i kirken for at pengestrømmen vil stilne når kirken blir mer selvstendig.

Widvey gjorde klart at kirkens finansiering vil bli vurdert fremover, og at «medlemsfinansiering i en annen form» vil bli vurdert.

– Alle er tjent med at vi snur alle steiner for å finne de gode ordningene, sa hun i sin tale til kirkemøtet.

Der trakk hun frem Nordlyskatedralen i Alta hvor menigheten selv finansierte 20 millioner kroner, blant annet ved å selge bilder av de tolv disiplene.

– Judas ble raskt solgt til et lokalt advokatfirma med begrunnelsen: «Den mannen trenger en god advokat». Dette er innovasjon på sitt beste. Det finnes mye penger i Norge. Og mange er villige til å bruke dem på kirkelige tiltak hvis innfallsvinkelen er den rette, sa Widvey.

LES OGSÅ: Senterpartiet advarer kirken mot å bli for selvstendig

– Potensial

Widveys prosjekt som kulturminister er å skaffe penger til kulturlivet i et nært samarbeid med private sponsorer. Hun sier at det allerede i dag er mange private som bidrar med finansiering i kirken.

– Jeg tror det har et potensial i fremtiden. Det betyr ikke at det skal gå på bekostning av det offentlige.

– Garanterer du at det ikke skal gå på bekostning av offentlig finansiering?

– Det er ikke målet fra vår side. Det offentlige må være ryggraden i finansieringen også i fremtiden.

LES LEDERARTIKKEL: Kirkens økonomi

Sponset rom for rom

Da Sjømannskirken i Miami ble innviet i november 2011, hadde norskeide bedrifter sponset rom og områder i kirkebygget. Leseværelset, forsamlingsrommet og kjøkkenet ble lagt ut til bedriftene som til sammen kjøpte rom for millioner av kroner, opplyser utenlandssjef Asbjørn Vilkensen i Sjømannskirken.

– Vi gikk til cruiseselskap, en offshoregruppe, forretningsmenn fra Kristiansand, forsikringsselskap, meglere og lokale forretningsmenn i Miami. Vi satte en pris på hvert rom som de kunne være med å sponse. For eksempel sponset forretningsmennene fra Kristiansand badebassenget som ble kalt «Sørlandsbadet». Porsgrunns porselen sponset et helt middagssett.

– Hva får de igjen?

– Mange er med og bidrar i et stort spleiselag. Noen får navnet på veggen, andre får ikke noe annet enn at de står i programmet, sier Vilkensen.

Selve kirkerommet er uten sponsorer.

– Skummelt

Signalene fra kulturministeren bekymrer administrerende direktør Frank Grimstad i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, som er paraplyorganisasjon for de kirkelige fellesrådene i kommunene.

– Er det ikke en god ide å få sponsorer inn i kirken?

– Det er lettest i byområder og hos dem som allerede har mye. Det er skummelt å satse så mye på frivillighets- og sponsorsporet når kirken skal være landsdekkende. Folkekirken trenger en trygghet og forankring i en forutsigbar økonomi, sier Grimstad.

Han vil ikke avfeie all sponsing, men frykter konsekvensene.

– Faren er at det går til de store menighetene som har mye fra før. Det vil bidra til at folkekirken forvitrer.

LES LEDERARTIKKEL: Folkekirke uten folk

– Hvorfor ikke i Norge?

Sjømannskirken har også samarbeidet tett med næringslivet da de etablerte kirker i Rio i Brasil og Okpo i Sør-Korea.

– Vi har spurt lokale folk om å komme inn i kirkerådet med ekspertise på økonomi, jus og eiendom når vi etablerer oss et sted. Det er viktig for at Sjømannskirken kan være der og gir også god kontakt med næringslivet. Og det har gjort at man også får gaver fra næringslivet, sier Vilkensen.

– Er det mulige å adoptere sponsemodellen for Den norske kirke i Norge?

– Ja, hvorfor ikke? Sponsorene er våre venner og samarbeidspartnere. De ønsker at vi skal være der. Kirken i lokalmiljøet i Norge skal frimodig løfte frem verdien av å være gudshus og stabiliserende element i samfunnet. Jeg opplever at det skjer det noen steder.

– Vil det ikke være vanskelig for slitte kirkehus som er lite i bruk å skaffe sponsorer?

– Jo, det høres tyngre ut. Vi er mer privilegert som er i utlandet som et stykke Norge. Men kirken hjemme kan også ha godt av å være oppsøkende i sitt lokalmiljø.