Gammelt bedehus blir ortodoks menighet

Søreide bedehus har skiftet eier. Snart skal huset fylles med røkelse og ikoner.

Det var knyttet stor spenning til visningen på det gamle bedehuset i Bergen forrige tirsdag. Flere ulike religiøse grupperinger, blant annet muslimer, ville kjøpe huset som ligger idyllisk til ved Grimstadfjorden. Prisantydningen lå på 3,5 millioner kroner.Kristi Åpenbaringsmenighet, som er en russisk ortodoks kirke, måtte ut med litt over 4,5 millioner.

– Vi er kristne og trenger et hus hvor vi kan be. Vi er en konservativ menighet, og bedehuset passer veldig bra for oss, sier fader Dmitrij Ostanin tilSambåndet som meldte saken først.

Nytt liv

Menigheten leier i dag St. Sunniva kapell i Bergen sentrum. Et lokale som er altfor lite for en menighet med over 600 medlemmer.Søreide bedehus rommer heller ikke så mange, men er likevel betydelig større. Ostanin forteller at medlemmene bor spredt ut over Norge, og at ikke alle er aktive.

Fredag møtte Dagen den gamle eieren, representert ved Alf Skeie, Kirsten Ragnhild Vikøren og nestformann Laila Ethel Søviknes i forbindelse med at de skulle skrive under boligkjøpskontrakten. For dem var det en vemodig dag.

– Men vi så ingen andre løsninger, sier Vikøren, som kommenterer at Ostanin har med seg små barn.

– Da kommer det nytt liv på bedehuset. Det blir stort å følge med på, sier hun.

Både hun og Søviknes har vært aktive på bedehuset i over 40 år, men erkjenner at de ikke har helse til å vedlikeholde det gamle bedehuset lenger. Formann Alf Skeie kom til den samme erkjennelsen i fjor da han sto i en stige og malte huset utvendig.

– Da visste jeg at dette var siste gang, sier han.

Moské

Skeie går med stokk etter at han fikk hjerneslag tidlig i år. Store deler av våren har gått med til opptrening. Dagen møtte ham på bedehuset torsdag. Da låste han døra for siste gang som eier. Han er takknemlig for at det er kristne som har kjøpt det, og ikke muslimer.

Han har gått på bedehuset i 50 år. De siste årene har rundt 13 personer møttes fast til bønnemøter på onsdager. De fleste er over 70. De siste 30 årene har han sett til at huset har blitt malt utvendig.

– Hvilke følelser knytter seg til et slikt hus?

– Det er jo omtrent som et hjem. Vi har fått mye god forkynnelse og har arrangert mange fester her. For en del år siden var det fullt hus når det var fest. Mot slutten kom det ikke mer enn 20. Da fant vi ut at vi ikke ønsket å ha alt arbeidet med å ha fest, sier han.

Tatt varmt i mot

Vi sitter bakerst i lokalet. Stoler er stablet oppå hverandre og blå linoleum lyser imot oss. På veggen fremme henger et bilde av Jesus i bønn. Over bildet lyser skriften: «Sjå, eg kjem snart».

Når han skal hente fram minner, nevner han den første dåpen på bedehuset for 20 år siden.

– Vi var blant de første som hadde dåp, og reaksjonene var sterke fra både biskop og prester. Men også vanlige folk syntes det var uhørt med barnedåp på et bedehus, fordi de mente det burde utføres av en prest. Det ene barnet står fortsatt på bønnelisten min. Jeg har bedt for henne hver dag i over 20 år, forteller han.

– Hvilken betydning har huset hatt for lokalsamfunnet?

– Tidligere var det en kulturinstitusjon som bygdefolket oppfattet som et naturlig element. Nå vet ikke folk lenger hva et bedehus er.

Stopper ikke historien

Per Christian Lønning i Fana Sparebank opplyser at interessen for huset var stor.

– Dere ba om at salget skulle gå bra, og fikk rett, sier han henvendt til de tre fra Søreide bedehus som har møtt fram for å underskrive papirer.

Fader Ostanin forsikrer de tidligere eierne at hans menighet vil videreføre den kristne tradisjonen.

– Hvordan vil du beskrive forsamlingen som flytter inn i Søreide bedehus?

– Vi er en ung, multikulturell menighet med en konservativ tro.

– Hva kjennetegner en ortodoks gudstjeneste?

– Vi tenner røkelse og synger acapella. Vi praktiserer vekselbønn. I tillegg er det forkynnelse.

Ostanin liker å preke og kan holde på en stund når han først begynner.

– Kommer dere til å innvie bedehuset?

– Ja. Det skjer med vievann. Når vi gjør det skal vi invitere dere og alle fra bedehusbevegelsen.

– Vi stopper ikke historien. Vi fortsetter den, understreker han.