– Han har fullført med stil

Emanuel Minos var elsket og verdsatt av tusener i hele Norden. Godordene om ham var utallige da han fredag ble fulgt til graven.

Salen var fylt med toner og tekster fra Emanuel Minos selv mens Filadelfiakirken i Oslo sakte ble fylt av mennesker fredag formiddag.

De kom for å ta et siste farvel med en høyt elsket og skattet pinsepredikant, men også en forkynner og et menneske som var verdsatt langt ut over Pinsebevegelsen, i Norge som i Sverige.

– Dype spor

Alle seter i kirken var fylt ikke fylt, men i radene satt mange kristenledere fra ulike leire, foruten familie og venner.

– Det finnes ikke tall på hvor mange ganger det ble meldt om store forsamlinger da Emanuel Minos var taler. Det ser ut til at begravelsen hans ikke er noe unntak. Hans liv kommer til å tale lenge etter hans død. Det vitner denne store forsamlingen om, sa Egil Svartdahl innledningsvis.

– Emanuel Minos har satt dype spor i ufattelig mange mennesker. og var en høyt elsket ektemann, far, svigerfar, bestefar og kollega og en evangelist av Guds nåde, fortsatte han.

Les også: Minos’ bøker gis ut på nytt

Gode ord

Strømmen av godord var stor gjennom hele den halvannen time lange begravelsen som også var smykket av vakker musikk og sang.

Fra Sverige, hvor Minos også var en svært kjent og kjær predikant, kom Pelle og Evie Karlsson som sang og spilte sammen til å begynne med.

– Emanuel Minos fikk oss til å føle oss betydningsfulle og viste at vi betydde noe for ham helt personlig, sa Svartdahl som mente at hos Minos var en stor del av den nordiske pinsehistorien samlet i en og samme person. Med over 80 år i tjeneste for Gud, har Minos en fartstid helt tilbake til pinsehøvdingene Barratts og Pethrus’ dager.

Gutten på trekassen

Tid for takk

Selv om det var en sorgens dag, minnet Svartdahl om at det var tid for å takke, ikke minst for den store tjenesten Minos hadde stått i og måten han hadde brukt sine rike gaver på.

– Vi takker Gud for at han ga oss Emauel Minos, og fordi han ga seg til Gud og til oss. Og vi takker Aase og familien for at de ville dele denne dagen med oss, sa Svartdahl og påpekte hvilken støtte Aase har vært i tjenesten siden de ble gift for 61 år siden.

Bildeserie: Glimt fra Minos’ liv og virke

TAKKET: Enken Aase Minos takket sin store kjærlighet, Emanuel, ved båren. Til venstre Egil Svartdahl som forrettet under begravelsen. (Foto: Stein Gudvangen)

– Mystisk skjær

Han at det alltid hadde hvilt et mystisk skjær over Minos.

– Han var den lille adoptivgutten fra Kongo som ble en av Nordens fremste evangelister og folketalere, sa han og beskrev hendelsene som førte Emanuel hit etter at misjonærfamilien Gunnerius Tollefsen adopterte ham.

Hans greske fars familie hadde stilt spørsmålstegn ved hvorfor gutten ikke kom til dem.

– Men vi takker Gud for at han ikke dro til Kreta, men i stedet kom til Norge.

Det siste intervjuet med Emanuel Minos: Ansikt til ansikt med evigheten

Midtpunkt

Emanuel var det naturlige midtpunktet i de fleste forsamlinger. Han var nok veslevoksen, og som mørkhudet adoptivbarn også en attraksjon på 1930-tallet.

Siden han startet å preke alt som 5-åring, var Emanuel fortsatt en guttunge selv om han fikk mennesker til å lytte når han gikk opp på en talerstol.

Forskrekkelsen var betydelig da dagens predikant ved en anledning gikk i gang med å turne på gulvet rett etter at han hadde talt ferdig. Men da Barratt tok ham i forsvar. var den saken grei. Svartdahl beskriver ellers Minos som Pinsebevegelsens bindeledd til pinserøttene Barrat plantet.

I en brytningstid i ungdommen testet han troen mot tunge filosofiske verker, men forlot aldri sitt forkynnerkall.

Flere fra Emanuel Minos’ familie leste minneord ved hans båre i Filadelfiakirken i Oslo. (Foto: TV Visjon Norge)

Fikk pinseilden

I 1933 var familien i USA. Også der trakk han fulle hus, og i Amerika ble han åndsdøpt.

– Da fikk han en ild og en brann som aldri sluknet, beskrev Svartdahl.

Men eksklusiv pinseeiendom ble han aldri.

– Emanuel Minos ble tidlig hele kristenfolkets felleseie og talte i mange sammenhenger, sa Svartdahl.

Minos fikk under krigen i oppgave av Hjemmefronten å formidle nyheter fra London, og han bidro sterkt til å berge en jødisk familie over til Sverige etter først å ha advart om at de var i fare. Det vurderte han som noe av det viktigste han hadde gjort, ved siden av å følge forkynnergjerningen.

Studier i Oxford i England og Tennessee i USA førte til en doktorgrad i teologi, men minst like viktig var det at han fikk ja da han fridde til sin Aase.

– Aase fikk en enorm betydning. De delte kallet og hadde en altomfattende kjærlighet til hverandre. Hun var hans beste venn og medarbeider i alle år, påpekte Svartdahl og trakk også fram kjærligheten til barn og barnebarn. Han viste stor interesse for dem og var også opptatt av helt hverdagslige ting.

– Han kunne snakke om alt og bevarte til det siste sin gode sans for humor. Hvis noen trengte en ekstra oppmuntring, var han alltid raus.

Den siste talen

Minos levde med kreft de siste årene og hadde håpt å få virke lenger. Det var planlagt en markering av hans 90-årsdag.

– Men han slapp et langt og utarmende sykeleie. Det var tid for oppbrudd natt til lørdag 15. november. Det er blitt skrevet at han holdt den siste talen sin der eller der. Men den aller siste holdt han på sykehuset den dagen han døde, ikke for en stor forsamling, men en liten. Da sa han med stort engasjement til sine nærmeste, som var den viktigste forsamlingen i hans liv: «Vi må ses i himmelen». Det var ikke som en selvfølgelighet, at «Vi skal ses», men som en formaning til hver enkelt. Han fikk dø slik han hadde levd, med en uslokkelig brann for å vinne mennesker for Jesus, sa Svartdahl.

Til avslutning sammenlignet han Minos´ død med Paulus´ og sa:

– Han har fullført løpet, og han har fullført med stil.

Kollekttaler

Spesialrådgiver Dag Nygaard i Norges Kristne Råd var til stede under begravelsen og minnes Emanuel Minos som en fenomenal kollekttaler:

– Han fikk meg til å gi bort penger jeg ikke hadde, sier Nygaard.

– Det som var så gøy med Minos var at han var fargerik og en original på alle måter og ikke en kopi, sier Anne Christiansen, leder for Jesuskvinner og medgrunnlegger av Jesus Church. Hun mener Minos appellerte til alle, også til unge mennesker og hadde en sterk troskap mot Guds ord.