Kommer hit med historier om misbruk

Grace Gjuvsland og Linda Nordrik lytter til historier om seksuelt misbruk - også fra kristne miljøer.

– Vi har hatt flere brukere fra kristne miljøer. Mange er utenfor Den norske kirke, sier daglig leder Grace Ellen Gjuvsland vedSMISO - Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland.

I lyse lokaler i Bergen sentrum tar de imot ungdom, kvinner og menn som er utsatt for seksuelt misbruk og deres pårørende. Her har også kvinnen som Dagen intervjuer gått til samtale, men Gjuvsland og Nordrik uttaler seg på generelt grunnlag.

I fjor hadde senteret 273 ulike brukere, og de ansatte møter kvinner og menn som er utsatt for seksuelle overgrep i og utenfor familien.

– Hvordan kan man vite at det er et overgrep og ikke et frivillig seksuelt forhold?

– Maktposisjonen kan være avgjørende, sier Nordrik, som er faglig veileder ved senteret.

– Et frivillig seksuelt forhold er gjensidig, frivillig og likeverdig, sier Gjuvsland.

Skaper tillit

Ofte begynner det uskyldig før det utvikler seg til et seksuelt overgrep blant voksne i organiserte miljø.

– Det skapes tillit. Så begynner man sakte, men sikkert å overskride private grenser. Det kan begynne med et klapp på armen, som man ikke reagerer på. Det kan gå videre til massasje og gli forsiktig over grensen til man er fanget, sier Gjuvsland. En slik første fase omtales gjerne som «grooming».

LES OGSÅ:En mørk fortelling om lys

Erfaringer fra eksempelvis idrettsmiljø viser at voksne som har forgrepet seg på barn og ungdom, først aktivt og engasjert inn i miljøet og samtidig skaper et tillitsforhold til foreldre og andre voksne.

– Som voksen kan man vel rømme eller si nei hvis man ikke vil?

– Maktposisjonen gjør at man ikke kan si nei. Da har det kommet for langt og den utsatte strever gjerne med skyld eller skam. Det er viktig å være bevisst egen rolle og funksjon i et organisert miljø. Dette gjelder lærer og studenter, selv om studenten er voksen. Det samme må gjelde idrettstrenere og utøvere, ledere og kollegaer eller prester overfor den han eller hun har et tillitsforhold til, sier Gjuvsland.

– I grooming-prosesser hvor det er misforhold mellom profesjonelt likeverd og roller, kan den utsatte oppleve å ikke ha noe valg til å få stoppet et seksuelt overgrep, sier Nordrik.

Angst og depresjon

Typiske reaksjoner etter overgrep kan være søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, angst, depresjon og mangel på tillit til andre. I alvorlige tilfeller er det også spiseforstyrrelser, selvskading, selvmordstanker og kriminalitet.

– Ikke alle opplever selvskading. Noen klarer seg godt, sier Nordrik.

– Hva skiller de som klarer seg godt og de som får større problemer?

– En rekke faktorer påvirker, blant annet hvem som er overgriper, hvor lang tid overgrepene har pågått, hvor gammel man var, hvor tidlig man fikk hjelp og hvilken støtte man har i sosiale og profesjonelle nettverk. Å bli trodd er ofte helt avgjørende for mange, sier Nordrik.

– Sjokk og krise

Omgivelsene kan reagere på forskjellige måter. Hvis et barn forteller at en far, onkel eller bestemor har forgrepet seg, er første reaksjon ofte at det umulig kan være sant.

– Det blir et sjokk og krise for tillitspersonen som får historien, sier Gjuvsland.

Når voksne forteller til venner, opplever de at de kan oppleve forferdelse der og da, men at det går fort over. Venner kan også forvente at personene raskt skal komme seg videre.

LES MER:Skreiv krim om overgrep i bedehusmiljø

Andre kan redusere det som har skjedd ved å si «Var det så galt, da?» Når gutter blir utsatt for overgrep, kan de høre kommenterer som «Du likte det vel litt?»

– De utsatte kan alvorlig begynne å tvile på egen dømmekraft og bebreide seg selv for hvordan de kunne la det skje, sier Gjuvsland.

Hjelp og nettverk

Men de to på senteret ser også de gode historiene om utsatte som får hjelp og opplever en livsforvandling.

– Det er mange faktorer som avgjør om overgrepsutsatte kommer seg videre. Det å få hjelp tidlig, ha et godt nettverk rundt seg, få bearbeidet historien og ikke minst det å bli trodd er viktige faktorer for mange.