Hekta på Corrie ten Boom
Daniel Aarvik tok seg selv med i historien da han skrev bok og laget tegneserie om Corrie ten Boom. Den hollandske damen som skjulte jøder under krigen er blitt tiåringens helt.
– Hun der erCorrie ten Boom, sier Daniel. Han peker på en legofigur med rødt skjørt, kullsvart oppsatt hår og blå bluse. Ved siden av Corrie står Casper, som er faren til Corrie. Han har svart hatt, svarte klær og langt hvitt skjegg. Men også søstrene til Corrie, Betsie og Nollie, og broren Wilhelm er representert med hver sin legofigur.
– Mest opptatt av krigen
Bak de fem på voksduken står huset som Daniel har bygget etter kopi fra originalen. Det befinner seg i Haarlem i Nederland. Tiåringen fra Bergen har konstruert kjøkken, stue, spisestue, soverom, urmakeri, skjulested og det hele. Han løfter på Corriefiguren og fører den raskt gjennom huset.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Corrie løper fra stuen, inn i gangen til soverommene, tar opp luken, tar opp veggen, hurtig, tar ned veggen, og stabler hyllen på plass. Da er hun safe.
Mens Daniel snakker, løfter han på luker og vegger og setter alt på sin rette legoplass igjen. I full fart. Akkurat slik det måtte skje under krigen da familien ten Boom skjulte jøder. Så raskt går det at lego-Corrie mister hodet.
Her viser Daniel frem legomodellen han har laget:
I februar 2013 leste onkelen til Daniel den spennende historien om familien ten Boom for sønnen og nevøen sin. Den kristne urmakerfamilien levde i en søvnig småby inntil krigen brakte forfulgte mennesker inn i det gjestfrie hjemmet deres.
Fordi de skjultejøder ble Corrie og søsteren Betsie sendt ikonsentrasjonsleir. I Ravensbrück fikk de to søstrene kall til å vitne og vise godhet overfor medfanger og fangevoktere.
– Jeg er mest opptatt av krigen, sier Daniel, mellom tyggene. Han har selv laget middagen som står på bordet og fyller stuen med eksotisk lukt: Wokgryte med kylling og sjeldne grønnsaker, servert med ris til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Smileglad
– Corrie og Betsie smuglet en bibel inn i konsentrasjonsleiren, fortsetter han.
– De fikk fangedrakter og lot som om de måtte på do. Der la de Bibelen bak sandsekkene. Så kom de tilbake med fangedrakter og tok Bibelen under klærne. De tok sitt livs sjanse, for det var aldri lov å ta med noe, og de skulle sjekkes over hele kroppen, forteller Daniel ivrig.
– Damen som gikk foran Betsy i køen hadde noe med seg. Da ble alle vaktene oppmerksomme på henne, og Corrie løp forbi og ble ikke sjekket. Hun ble smileglad når hun fikk Bibelen med seg inn, gliser han.
Et annet høydepunkt for Daniel er den vesle vitaminflasken med dyrebare dråper som søstrene fikk med seg inn i fangeleiren og delte med de syke på avdelingen.
– Den gikk aldri tom. Men da det ikke dryppet ut noe, hadde en sykepleier med seg mer, og da tenkte Corrie på Jesus som mettet fem tusen, sier Daniel.
Han har sett filmen«Skjulestedet» på nettstedet youtube gjentatte ganger.
– Det du har lekt mest, Daniel, er når Betsie ble pisket. Moren hans anslår at han har sett scenen minst hundre ganger.
«Judister»
Men også scenen som viser at familien ble tatt og ført til politistasjonen er blitt en gjenganger.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Politiet oppdaget ikke jødene som var i huset. Jødene stod der inne i 48 timer uten mat og drikke. Nevøen kom og reddet dem. Han var ikke tatt, sier Daniel, og beskriver hvordan jødene etterpå ble reddet til et trygt sted.
Etter at han hørte den spennende krigshistorien for første gang, har familien ten Boom blitt del av Daniel sitt liv på mange måter. Han og en venn som også går på samme skole, har tatt den med seg ut i skolegården. Der, i friminuttene, blant trærne og sitt eget skjulested, har de to spilt rollespill der vennen har vært skurken som ville drepe alle uteliggere eller «judister».
– Det tells som jøder i min verden, smiler Daniel. – Og da skjulte vi dem inne hos Corrie ten Boom og de.
Men han har også aktivisert moren på hjemmebane. Daniel har nemlig ønsket å finne ut hvor fort han kunne klare å fjerne alle spor etter måltidet, akkurat slik Corrie, familien og de hemmelige jødene måtte gjøre av frykt for å bli oppdaget hvis politiet dukket opp.
– Når de hadde middag brukte de ett minutt og femti sekunder til alle spor var borte, sier han.
– Dette har Daniel øvd på med tidsur og greier, smiler moren til Daniel, Kristin Aarvik.
Ten boom watch 1837
Daniel har også fylt en hel kladdebok med egen tekst knyttet til Corrie ten Booms liv. Han har skrevet seg selv inn i historien. Han blar i den blå kladdeboken mens han peker og forteller:
– Plutselig blir vi tatt og må opp i en vogn. Her er toget og fangeleiren, mens her er vi fri sammen med Casper, Betsy og flere andre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han blar om:
– Her begynner vi å skjule judister igjen, og her øver vi på å fjerne spor etter middagen.
Daniel viser også frem ark på ark med tegneserier som han har laget med utgangspunkt i filmen «Skjulestedet».
– Han spoler frem og tilbake og ser på scenene, forklarer moren.
Ett av høydepunktene i livet til Daniel er et besøk i huset til Corrie ten Boom i august i år. Der fikk Daniel en klokke til tusen kroner, som han har betalt halvparten av selv.
– Det står «ten Boom watch 1837», leser han, og viser stolt frem armbåndsuret.
– Kjente ingenting igjen
Der, i Haarlem, så han også alarmklokken som ble brukt for å varsle da politiet kom til «Beje», og fikk gå fra rom til rom i hjemmet og se skjulestedet.
Men Daniel ble litt forvirret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Jeg kjente ingenting igjen. Jeg trodde de hadde filmet Skjulestedet i det ekte huset og derfor hadde jeg laget legohuset mitt slik, forteller han. Alt måtte gjøres om da han kom hjem igjen fra Holland.
– Jeg hadde jo bygget dét gedigne huset, og dette var halvparten så stort.
Daniel innrømmer at huset han har foran seg i stuen på Øvsttun ikke er helt likt originalen det heller.
– Det kunne ikke være helt likt for jeg kunne ikke ha trapper. Da måtte jeg hatt flere etasjer, og det ville vært vanskelig å leke under, smiler han, og tar med seg legomodellen og plasserer den på gulvet bak sofaen igjen der den hører hjemme.
Bjelle
I stuen står to celloer, en som tilhører Daniel, og en litt større som moren bruker.
– Jeg liker å spille cello, og liker også å henge opp bilder over alt. Det er ikke mamma så opptatt av. Jeg har sykt mange bilder av familien min, og tok tre inn i stuen til mamma, og det taklet hun, smiler Daniel. Moren hans, som står på kjøkkenet, ler av beskrivelsen han gir av henne.
På vei inn til soverommet sitt forteller Daniel om speideren, fotball og Fridalen guttekor som han nylig har begynt i. Han rekker også å informere om Birkeland menighet der han liker seg så godt, og mistrant-oppgaven han skal inn i:
– Det betyr at barn kan være med presten og si ting, forklarer han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– En slags messegutt, legger moren til.
Foran døra til rommet hans blir det full stans.
«RING PÅ MED BJELLA MED STJERNE PÅ TIL VENSTRE», står det på en hvit lapp som er limt til dørkarmen. En pil nederst på arket viser retningen for den som har tro på at den hvite døren med alle klokkene på vil åpne seg om en følger instruksjonen.
Daniel plinger med kobberbjella.
– Velkommen inn, smiler han.
