Slik gikk det da fasten ble brutt i Ramallah
I disse dager feirer muslimene at fastemåneden er over. Bli med når fasten brytes for siste gang i sommer.
– Salaam!
Adil (84) og Kareemeh (80) Madi ønsker velkommen til hjemmet sitt i sentrum av byenRamallah.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dit kommer man etter tre kvarters kjøretid med arabisk buss fraJerusalem på delvis humpete veier, forbi den lange sikkerhetsmuren med piggtråd og en kontrollpost.
Det er siste dag iramadan, fastemåneden, og muslimene er svært klare for å få i seg næring.
Fra soloppgang til solnedgang har de gått uten fast føde og væske. Det er unntak for de eldre, barna, syke, gravide og kvinner med menstruasjon.
Markedet
I Ramallahs støvete gater unngår fotgjengerne de uferdige, steinete fortau til fordel for gata. Søppel ligger i grøftekantene. Et og annet flagg understreker at man er i palestinskstyrte områder.
Mens solen er på hell, tuter og snirkler biler og sultne mennesker seg gjennom det travle, fargerike gatemarkedet i sentrum.
Her kan du få kjøpt omtrent alt du måtte trenge til fest, hus og hjem - alt fra sko og fotside svarte kvinneklær til grønne drueklaser og kjøkkenutstyr.
Alle innkjøp må gjøres før butikkene stenger for resten av uken under eid al-fitr - en høytid der man har fri for å besøke familie og venner.
Tørr i munnen
Adil og Kareemeh har tre generasjoner etterkommere på besøk i sitt vakkert innredede hjem for å bryte fasten sammen. De tilhører overklassen i den palestinske byen og har filippinsk hushjelp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv er ikke Adil religiøs, men kona ber og går med hijab utenfor hjemmet. Ramadan feires fordi det er tradisjon.
– Nå er jeg veldig tørr i munnen og søvnig, sier dattersønn Adnan Madi (35) i bilen på veien til besteforeldrene.
– Man har veldig tom mage, sier kona Areej Feidy (30).
50 prosent religiøse
Hun bærer ikke hijab og kler seg i vestlige klær. Paret kaller seg «50 prosent religiøse». Likevel synes de det er fint å faste, og unngår til daglig svin og alkohol. Adnan er nå svært klar for å drikke kaffe og ta seg en sigarett eller ti.
– Meningen med ramadan er å gi mat til fattige som ikke har alt de trenger i livet, og å praktisere selvkontroll. Du skal ikke banne eller si noe vondt om noen. Men ikke alle greier det, sier Areej.
– Denne generasjonen er ikke så religiøs, men er muslimer av tradisjon og kultur, sier ektemannen mensJustin Bieber høres over bilradioen.
Familietid
– Allahuakbar!
Bønneropet fra moskeen gjaller over byen, og folk i de mange hjem kan endelig spise.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dadler sendes rundt bordet hos Madi-familien før de går løs på en nuddelsuppe. Deretter tar de fatt på spagetti med kjøttsaus, pitabrød, humus, en formrett med aubergine, og en slags frityrstekt kake av egg, mel og squash.
Det spises i sulten stillhet. Måltidet avsluttes med sterk kaffe tilsatt kardemomme og sukker, og en smaksprøve på kaak bajweh, en kjeks med daddel.
Flyktet fra appelsinmark
Når blodsukkeret har steget høyt nok, tar Adnan og onkel Khaled Madi (45) seg en røyk utenfor. Khaled bor i Paris og er på sitt årlige tomåneders besøk til foreldrene.
Tilbake i spisestuen forteller han, Adnan og Areej gjerne om utfordringene sikkerhetsmuren skaper for trafikken til og fra Jerusalem.
Besteforeldrene flyktet fra appelsinmarkene sine iJaffa da staten Israel ble opprettet i 1948. Siden har de bodd i Ramallah.
Håp i Ramallah
Familien forklarer palestinske angrep på israelere med palestinsk desperasjon, men vil ikke støtte voldsbruk og mord. Forrige uke ble en13 år gammel israelsk jente drept mens hun sov på rommet sitt i en bosetning iHebron.
– Vi kan ikke akseptere det. Jøder er også mennesker, sier Khaled, som har nære jødiske venner i Paris.
De synes det er vanskelig å skissere en god løsning på konflikten. Men mener det er håp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Ja. Historisk sett tar konflikter lang tid. Ting kan endre seg, sier onkelen.
