Mener det er feil å kalle ytringsfrihet en verdi

Høgskolelektor Åse Bjørg Kallestad savner refleksjon over forskjellen på rettigheter og verdier i samtalen om ytringsfrihet.

«Jeg har aldri opplevd at en lærer lar sarkasmer og karikaturer være blant de aksepterte ytringene når kultur eller religion er tema».

Det skrev Kallestad, som jobber ved Høgskolen i Bergen, i en kronikk i Bergens Tidende kort etter angrepet mot Charlie Hebdo-redaksjonen i Paris i januar.

Tidligere har hun vært ansatt ved Danielsen videregående skole og NLA Høgskolen.

Lørdag inviterte Bjørgvin Kirkeakademi til møte der Kallestad utdypet synspunktene fra kronikken som hadde tittelen «Ytringsfriheten sett fra klasserommet».

Utgangspunktet hennes er hvordan hun som lærerutdanner og praksisveileder for lærerstudenter opplever at samtalen om tro og livssyn foregår blant skoleelever.

I stor grad synes hun den er preget av respekt. Betoningen av denne respekten hører hun mindre av når ytringsfriheten hylles i samfunnsdebatten.

Talende språk

De språklige ytringene som brukes i hverdagens omgang med medmennesker er etter Kallestads syn en god referanseramme når man skal reflektere over ytringsfrihet. Noen uttrykksformer fremmer forståelse, andre egger til konflikt.

– I språket vårt ligger verdimessige overleveringer, påpekte hun.

På denne bakgrunnen mener hun det er feil å kalle ytringsfriheten en verdi. I stedet framhever hun at den er en rett, og et middel som man bruker med en hensikt.

– Men den er ingen verdi i seg selv, sa Kallestad.

Uten at man er bevisst på andre medmenneskers verdi og fellesskapet med dem, tror hun ytringsfriheten kommer til kort for å bygge et godt og demokratisk samfunn.

«Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode», siterte hun fra apostelen Paulus.

Selvbekreftende

Kommentator Mathias Fischer fra Bergens Tidende deltok også på møtet i Bjørgvin Kirkeakademi. Han hevdet at ytringsfriheten ikke er et privilegium mennesker har fått fra myndighetene, men en rett som er medfødt. Nettopp overfor staten og andre makthavere i samfunnet mener han ytringsfriheten er umistelig.

– Det fremste kjennetegnet på et autoritært samfunn er mangel på ytringsfrihet, sa Fleischer.

Han mener at kampen mot blasfemiske ytringer aldri har dreid seg om å beskytte guddommen eller alminnelige troende, men heller hegne om religiøse lederes makt.

I dag tror han ikke trusselen mot ytringsfriheten kommer fra politikere eller institusjoner, men fra sivilsamfunnet selv. Han nevnte å fjerne mennesker med kontroversielle ytringer på Facebook fra vennelisten sin som et eksempel.

– Tidvis settes terskelen altfor lavt, sa Fleischer.

Slik mener han man også går glipp av nyttig debatt og isolerer mennesker i fellesskap der de stort sett får egne oppfatninger bekreftet.

Rystende Gud

I samtalen etter innleggene utfordret Åse Bjørg Kallestad kirken til å tenke gjennom hva man i dag vil kommunisere om blasfemi. Hun har inntrykk av at dette problematiseres i liten grad. Det uroer henne. fordi hun opplever at den kristne tro fram Guds storhet som så overveldende og rystende at han ikke kan tulles med.

– Hva er vitsen med å ha en Gud hvis han er så lite hellig, spurte hun.

Domprost Jan Otto Myrseth, som også er styreleder i Bjørgvin Kirkeakademi, understreket at han er opptatt av å betone Guds hellighet.

– Med mine personlige valg vil jeg vise at jeg ærer og frykter Gud. Men om han trenger min og samfunnets beskyttelse, er en annen sak. Guds hellighet forblir like stor selv om mennesker spotter ham, sa Myrseth.

Han mente kirkens ledere også må være åpen for kritikk, blant annet for maktmisbruk i tidligere tider da den hadde større innflytelse i samfunnet.