Psykolog kritiserer meklingstvang ved separasjon

Dagens obligatoriske mekling ved samlivsbrudd er unødvendig for svært mange foreldre og kostbar for samfunnet. For dem som virkelig trenger mekling, er ordningen utilstrekkelig.

Det er konklusjonen fra psykologspesialist Wenke Gulbrandsen, som har studert mekling ved samlivsbrudd i mer enn 25 år. Neste mandag vil hun forsvare sin doktorgradsavhandling ved Psykologisk institutt vedUniversitetet i Oslo, der hun har sett på obligatorisk mekling: Bidrar den til enighet hos foreldre som har store konflikter rundt fordeling av barneomsorgen?

– Dagens ordning, der alle foreldre med barn under 16 år må til minst én times mekling, fungerer ikke etter hensikten. Den hjelper ikke dem som trenger det mest: Foreldre med høyt konfliktnivå, sier hun til NTB.

Klarer det selv

Gulbrandsen har fulgt meklingssamtaler hos 154 foreldrepar. Av disse var det to av fem foreldrepar som kom fram til avtaler på egen hånd, to av fem trengte og fikk råd og hjelp, mens ett av fem foreldrepar var i fastlåste i konflikter med hverandre. Selv halvannet år senere var over halvparten av parene i den siste gruppen fremdeles i konflikt uten avtale.

LES:Skriver master om kameratenes frustrasjoner med damene

Gulbrandsen mener mange av dem som går fra hverandre, kan komme fram til en avtale om barna på egen hånd, kanskje hjulpet av offentlige nettsider med tips og råd. Andre trenger råd og bør kunne søke gratis hjelp, som nå. For dem med høyt konfliktnivå er ikke dagens obligatoriske ene time nok:

– Selv om de tilbys å komme tilbake for videre mekling, er det mange som ikke gjør det. Hvis du kalles inn for å møte en eks du hater over alt på jord, da kommer du ikke tilbake frivillig. Derfor hadde det hjulpet å utvide meklingstiden til noen flere obligatoriske timer når man først har møtt opp, sier Gulbrandsen.

En måte å avgrense gruppen som må møte til mekling på, er å kalle inn dem som ikke klarer å komme fram til avtaler selv, eller par som vurderer å føre saken til retten.

Meklers rolle

En så omfattende studie av dialoger i meklingsprosessen har ikke blitt utført tidligere, heller ikke internasjonalt. Resultatene blir sett på som nyttige for omorganisering av ordningen, men også for meklerne. De har en sentral og utfordrende oppgave når de på én time skal få kjernen i konflikten på bordet og få til en konfliktløsende dialog mellom partene:

– Vi så ofte at meklerne ikke snakket om det partene var opptatt av, men i stedet gikk gjennom lovverk og regler eller tok opp tema som lå på siden av det foreldrene var mest bekymret for, sier Gulbrandsen.

LES OGSÅ:Når ektefellen ikke vil ha sex

Det typiske for dialogen mellom foreldre med høyt konfliktnivå var at én uttrykte bekymring, mens den andre avviste den som irrelevant:

– Her er det viktig at mekler inviterer begge parter til å ta opp det de er opptatt av. Dette må gjøres på en måte der partene blir hørt og får mulighet til å ta opp emosjonelle temaer og underliggende konfliktkilder, som ligger til grunn for striden om praktiske ordninger.

Gulbrandsen syns det er leit at det som var en ordning med gode intensjoner, nå har fått et dårlig rykte:

– I min daglige praksis i kommunen hører jeg for ofte: «Vi går dit bare for å få det papiret [meklingsattesten], vi får ikke noe hjelp». Det er vanskelig å hjelpe noen som ikke tror på systemet.