POSITIV til søndagsstengte kirker: Ordfører i Rauma, Lars Olav Hustad. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Vil ha åpne kirker kun i høytidene

Den engelske kirke vurderer å omdanne kirker med få besøkende til «festivalkirker», kun åpne i høytidene. – En god ide, sier ordfører i Rauma kommune.

– Det er fellesrådet som er den rette til å svare på dette, men for min del høres dette fornuftig ut, sier Lars Olav Hustad fra Høyre.

Han er ordfører i Rauma, Møre og Romsdals nest største kommune i areal. De 7.500 innbyggerne har ti kirker de kan benytte seg av.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det går ikke opp, sier ordføreren.

Derfor er han ikke fremmed for forslaget som den engelske kirke nå lanserer. Church of England sliter med mye av det samme som Den norske kirke - synkende besøkstall, gamle bygg som trenger mye vedlikehold og prestemangel.

Den engelske kirken har 16.000 bygg å ta vare på. En av fire menigheter på bygda, rundt 2.000 kirker, har mindre enn ti fremmøtte på gudstjeneste i snitt. Halvparten av kirkene på bygdene klarer ikke å mønstre 20 gudstjenestedeltagere. Dette melder Telegraph på nett.

Les også:

STILLE: Kirker på bygdene i England kan ende opp som festkirker og høytidskirker. Det blir for dyrt å holde dem opp hver søndag. Illustrasjonsbildet viser Stiklestad kirke.

Kun til jul

Derfor foreslår en komité i kirken å omdøpe mange av disse kirkene til «festivalkirker», som kun har gudstjenester i de store høytidene som jul og påske. Kirkene skal fortsatt kunne brukes til bryllup, begravelser og «viktige markeringer».

Hustad i Rauma avviser ikke forslaget.

– Vi er pålagt å ta vare på kirkene, det skal vi gjøre. Hos oss snakkes det om å bygge en ny kirke i Åndalsnes. Det har vært snakket om i førti år, men nå kan det realiseres. Da må en annen kirke stenges, sier han.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Innlegg av Dagen.

Salg

I England er det spesielt kirkebyggene på landsbygda som er aktuelle å omdefinere til festivalkirker. Overflødige kirker i byene blir i større grad solgt.

Den samme tendensen ser man i Norge, og kirkevergen i Oslo, Robert Wright, tror ikke festivalkirke-opplegget er noe for hovedstaden.

– I den grad vi frigjør kirker i Oslo så er kristenlivet i byen så mangfoldig, både av katolikker og ikke minst migrantmenigheter. Så jeg tror ikke kirkene vil stå tomme, sier han til Dagen.

Selv får han ukentlig telefoner fra nettopp migrantmenigheter med spørsmål om lån eller utleie av kirkebygg.

Telegraph skriver at det årlig brukes to milliarder kroner på vedlikehold av kirkebyggene til den engelske kirke. Dette er også Wrights innvending mot festivalkirkene.

– Vedlikeholdet sitter man igjen med uansett. Nå er det ulik standard på de ulike kirkene. Vi har jo brukt 65 millioner kroner på å pusse opp Paulus kirke her i byen. For det kunne man ha bygget to nye småbrukskirker andre steder i byen. Men kirkene må vedlikeholdes, ofte av andre grunner enn at det skal være kirkebygg.

Nedover

Flere sokn i England har allerede startet med «festivalkirker». De ser på dette som en god løsning mellom å vedlikeholde en kirke som nesten ingen går i og stenge den fullstendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi tror det kan dempe presset på presteskapet og menigheten, der hvor de ikke lenger er behov for kirkene til vanlige gudstjenester på søndagene, men hvor kirken fortsatt har en viktig rolle i lokalsamfunnet, sier rapporten fra komiteen i England.

Biskopen i Worcester, John Inge, er leder av komiteen. Han har tatt til ordet for at også andre regler må endres for at landsbygdens prester og menigheter skal få tiden til å strekke til. Han peker også på at uansett rekruttering så vil medlemsmassen i Church of England være gammel i mange år fremover.

– Siden 1980-tallet har snittalderen på medlemmene økt betydelig. Selv om vi rekrutterer et stort antall unge de nærmeste årene, vil antallet medlemmer gå ned de neste to tiårene. Dette setter spørsmålstegn ved bærekraften til kirken.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Selger

I Oslo er kirkeverge Wright i gang med å tenke på nye avhendinger av kirkebygg. Da Bredtvet kirke ble lagt ned som soknekirke og katolikkene fikk leie den, ble det mye bråk i lokalmiljøet.

Kirkeverge Wright har allerede lansert tanken om at seks nye kirker i Oslo på en eller annen måte må avvikles som soknekirker.

– Vi må regne med at ingen gir fra seg kirken sin med velvilje. Mange er redde, det må vi forstå. Derfor må vi ha noen objektive kriterier på hva som ligger til grunn for avvikling av kirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Wright er likevel klar på at innsparinger som kirkene i Oslo må ta, ikke kun skal gå på den enkelte menighet. De har fått mange kutt tidligere.

– Vel så tøffe tiltak er vi nødt til å gjøre på ledernivå. Menighetene er såpass kjørt nå, de må vernes. Derfor må eventuelle kutt komme i vår sentrale stab, sier han.

Les også
Advarer unge mot ekstreme muslimerMuflehun
Les også
En ny «kristen» troBli med i debatten!
Les også
Sterke ord om fortapelsen utgis på norskBilly Graham
Les også
Bør man melde seg ut?
Les også
Nekter homofile jobb i kirker i Sandnes
Les også
Om å tolke seg bort