Forebygger tigging med utdanning

Adina Stiftelsen og Bergen Bymisjon har vunnet pris for sitt arbeid i Romania. De tror tiggeproblemet må løses på hjemmebane.

Forrige mandag skrev Dagen om ­rumenerne som drar til Norge for å tigge. Daglig leder i Adina Stift­elsen, Hilde Sandnes, mener det er utopisk å tenke at man hjelpe tiggere på en god måte Norge.

– Man må satse på utdanning og skolegang for alle i hjemlandet, og gi folk muligheten til å bygge en fremtid for seg selv, sier Sandnes.

Gjennom samarbeidsprosjektene «New Start» ogÅpen Barnehage harKirkens Bymisjon og Adina Stiftelsen Romania vunnet priser for sitt arbeid.

Gi eller gå forbi?

På gaten i Bergen passerer mange de rumenske tiggerne som sitter stille i vårregnet. Mange er kritisk til hva pengene brukes til, og andre mener tiggerne gjør byen utrivelig.

Tiggerne selv forteller om spisse blikk og lange arbeidsdager. Blant dem er Maria, som forklarerer at nordmenn bærer mange fordommer mot hennes folk:

– Stealing, murder, mafioso, lister hun opp som eksempel på anklagene hun ofte møter.

Store konsekvenser

Hilde Sandnes mener konsekvensene av tigging blir store for familien i hjemlandet. Foreldrene som reiser gjerne bort i to til seks måneder hvert år, og etterlater barna hos besteforeldre eller søsken. Det gjør ofte at barna mister skoleundervisning, og faller utenfor.

– Jeg kan se desperasjonen til enkeltpersonene som ønsker å få seg en jobb, men tigging er ikke riktig vei å gå, sier Sandnes.

– Det blir mange ringvirkninger for dem som er igjen hjemme.

LES OGSÅ:Glad for åpne hjem

Hun får støtte fra leder av Bymisjonssenteret i Bergen, Eiel Holten:

– Det er opplagt bedre å hjelpe dem i hjemlandet. Mange av dem som sitter på gaten i Norge har barn i hjemlandet som trenger mødrene sine hjemme.

Lukket arbeidsmarked

I kommunen Goiesti, sørvest iRomania, hvor prosjektene «New Start» og Åpen Barnehage gjennomføres, har frafallet fra skolen falt fra 25–30 prosent til null som følge av Adina Stiftelsens mangeårige arbeid. Gjennom «New Start»-prosjektet får vanskeligstilte familier besøk av ressurspersoner som har gjennomgått kursing fra Adina Stiftelsen og Kirkens Bymisjon. De arbeider med å utruste barna, og styrke relasjonene mellom barn og voksne.

– Vi skiller ikke mellom rom eller rumener. Vi jobber for fattige mennesker som vil jobbe for en bedre fremtid for sine egne barn.

Resultatene av arbeidet har ikke latt vente på seg:

– Vi vant prisen for beste frivillige prosjekt i Romania i konkurranse med hundrevis av andre prosjekter, sier Sandnes.

– Begrunnelsen var at prosjektene var innovative, kreative og at de førte med seg store endringer.

Lang fartstid

Adina Stiftelsen har lang fartstid i Romania. Organisasjonen startet arbeidet i 2001, og siden den gang har de opplevd at behovene og problemene har endret seg. Arbeidet har vært rettet motHIV-syke barn og utdanningsaktiviteter for barn i risikosoner.

– Fokuset har vært å hjelpe barn å utvikle de kapasitetene de har, og hjelpe de med å komme ut av fattigdomssirkelen, sier Hilde Sandnes.

Hun tegner et bilde av rumenske landsbyer med store behov. Rumenere som bor i falleferdige hus, eller leirhus de har satt opp selv, uten innlagt vann, strøm eller kloakk. Hvor hele familier bor på et enslig rom, gjerne i en felles seng. Omstillingen til et krevende skole- eller arbeidsliv kan virke enorm.

For å gå på skole pendler barna inn til byer, og går i klasse med jevnaldrene som gjerne kommer fra en mer velstående bakgrunn. Gapet kan være vanskelig å fylle:

– Å konkurrere mot barn som har det som våre barn er et vanvittig stort steg, og vanskelig å forholde seg til, sier Sandnes.

Deler kunnskap

Adina Stiftelsen så at Kirkens ­Bymisjon hadde lang erfaring med forebyggende arbeid.

– Vi tenkte at de kunne hjelpe oss med å overføre deler av sin kunnskap til vårt team i Romania, sier Sandnes.

Gjennom kursing og jevnlige besøk har samarbeidet mellom Kirkens Bymisjon og Adina Stiftelsen vokst frem. Helga Hauge, avdelingsleder for Oppvekst og mangfold i Kirkens Bymisjon, forteller at tre av deres ansatte reiste ned til Romania for å holde et kurs for frivillige.

I utgangspunktet hadde de ikke tro på at frivillige kunne brukes i denne typen arbeid, men seks måneder etter kurset hadde alle de 12 deltagerne engasjert seg som ressurspersoner i ulike familier.

– Dette samarbeidet har blitt til etter hvert. Vi har vært usikre på om det ville være mulig å overføre metoder til Romania, og det har vært en oppdagelsesreise, sier Hauge.

Hilde Sandnes har ikke annet enn lovord om samarbeidet med Kirkens Bymisjon:

– Samarbeidet har vært et eventyr og en stor suksess.