Vil vi møte buddhister i himmelen?

Kan man meditere med buddhister? Hvor langt kan en gå en annen religion i møte

I et bønnerom på størrelse med en stue trekker Tore Laugerud frem en buddhistkrakk. Han er prest i Areopagos, en organisasjon som jobber med religionsdialog. Hver morgen sitter han 20 minutter på krakken og mediterer, og nå demonstrerer han for Dagen hvordan han sitter.

– Jeg mediterer ikke som en buddhist, fordi jeg er en kristen. Her tømmer jeg meg for Gud, sier Laugerud.

Når det er sagt har han ikke problemer med å meditere sammen med buddhister, så lenge premissene er klargjort på forhånd.

Laugerud sier historien er full av eksempler på katolske og protestantiske misjonærer som har reist til Østen, meditert med buddhister, og oppdaget at det er en indre vei som er «dypt meningsfull ut fra deres kristne tro».

– De opplever inspirasjon, visdom og kunnskap som hjelper dem videre i egen tro, sier han.

Gud i «opplysningen»

Men Laugerud tror i tillegg at en buddhist kan møte den treenige Gud når han når «opplysningen», en tilstand av enhet, harmoni og fravær av ego. «Opplysningen» blir definert som målet for meditasjonen innen buddhismen.

– Jeg tror ikke noen kan bli frelst uten Jesus, men når en buddhist når opplysningen og har kontakt med det som går utover denne virkeligheten, så er det den treenige Gud han har kontakt med. Hva skulle det ellers være, spør Tore Laugerud. Han er ansatt som prest i Areopagos. På hjemmesidene definerer organisasjonen arbeidet sitt innenfor områdene religionsdialog og religionsstudier, kristen åndelighet og bistand.

Diapraksis

Religionsdialog handler om å møtes på tvers av ulike religioner. Men det handler ikke bare om samtaler, det kan like gjerne handle om å meditere sammen.

– I en type eksistensiell dialog vil noen kunne bli enige om en såkalt «diapraksis», der en gjør noe sammen. Da er det snakk om et bevisst program som velges av erfarne dialogpartnere for å utforske dybdene i hverandres tro.

Areopagospresten peker på at der den kristne tro er sterkt relasjonell, og handler om forholdet til Gud og vår neste, tro, håp og kjærlighet, så har nyåndeligheten et «energispråk» og buddhismen et «visdomsspråk».

Laugerud mener alle de tre språkene berører viktige deler av virkeligheten, og at det er mulig for kristentroen å lære av de to andre.

Han avviser at det er onde åndsmakter buddhistene møter i opplysningen, og viser til at det like gjerne kan være kristne som kommer i kontakt med onde åndsmakter.

– Vi er alle under innflytelse av krefter som vil ha oss bort fra Jesus.

LES OGSÅ: Dalai Lama roser kristne misjonærar

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

– Mer finurlig

Dialogpresten tror det er fullt mulig for erfarne buddhister å gjennomskue det som er negative åndskrefter.

– Ødeleggeren er en ødelegger. Kreftene vil være destruktive og bindende, og en buddhist vil løsrive seg fra dette.

Bibelen og den kristne tradisjonen lærer at Satan kan gjøre seg om til en «lysets engel». Det mener Laugerud kan skje innenfor alle religioner, også den kristne.

– Både kristne og buddhister vil kunne oppleve det. Den onde er ikke så gjennomskubar at han sitter i en bestemt religion. Det er mer finurlig enn det. Selv Peter, som Jesus bygget sin kirke på, var et organ for Satan. Det er ikke så enkelt som at alt som skjer innenfor kristendommen er godt og alt som skjer innenfor buddhismen er vondt. Både det onde og det gode virker begge steder, sier Areopagos-presten. Han minner om at Bibelen oppfordrer til å prøve åndene.

– Vi må forsøke å gjenkjenne Den hellige ånd på det som er livgivende og frigjørende, og på manifestasjoner av åndens frukter som er nevnt i Galaterne fem.

Kristen buddhist?

– Men vil vi kunne møte buddhister i himmelen?

– Ja, helt opplagt, men møter vi en buddhist, så er det fordi han tilhører Kristus.

Areopagospresten tror det finnes mange Kristustroende buddhister som ikke konverterer av kulturelle og sosiale årsaker. Han viser til at det samme gjelder muslimer som i det ytre lever i islam, men som tror på Jesus. Han påpeker at religion er en ytre ting, mens tro og relasjon til Kristus foregår på det indre plan.

– Det ideelle er en overensstemmelse mellom det ytre og indre, men så enkelt er det ikke i virkelighetens verden.

– I Areopagos er dere opptatt av dialog, men hvor går de gode grensene mellom religionene?

– De ligger på mange nivåer. I møte med en annen tro eller religion må en kjenne på sin egen grense. Hvis den indre stemmen sier at det blir feil, må en avstå.

Laugerud mener det er følelsene som angir hvor grensene går, og sier de kan være forandret om ti år.

– Det finnes ikke absolutte grenser.

LES KRONIKKEN: Hode og hale i bibelkritikken

– Omdiskutert

Han viser til dialogmøtene som foregår i Høvik kirke utenfor Oslo. På ett av disse møtene, i desember 2013, deltok biskop Tor Berger Jørgensen sammen med healeren Morten Eriksen. Dialogkvelden ble avsluttet med at healeren ledet en meditasjon i kirken.

– Det var omdiskutert, men det hadde vært en samtale med healeren i forkant der han ble realitetsorientert om hva han kunne gjøre. Det var han villig til å respektere.

Diskusjonen gikk også på hvorvidt meditasjonen kunne skje i et vigslet rom. Laugerud mener en må skille mellom en meditasjon «på slutten av en kveld der en er kommet under huden på hverandre», og et scenario der en healer «hadde kommet rett inn i kirken» for å meditere.

– De kristne læresetningene vil også kunne fungere som grenser i møte med andre religioner?

– Ja, det inngår i selve dialogens premisser. Noen tror at dialog handler om å søke minste felles multiplum, eller bli enige, men det er en misforståelse.

– Tematiserer ikke

Egil Lothe er leder for Buddhistforbundet, en paraplyorganisasjon for flere buddhistiske organisasjoner i Norge. I over 20 år har han sammen med medlemmer fra ulike buddhistiske organisasjoner vært med i en dialoggruppe med Areopagos og representanter fra Den norske Kirke. Gruppen har møtt hverandre to til fire ganger i året. Sammenkomstene består av en halvtimes stillhet der alle mediterer på hver sin måte, gjerne ledet av en buddhistmunk eller en kristen prest. Eksempler på temaer har vært hva Gud betyr i den kristne tradisjon, begrepet kjærlighet, og buddhistiske eller kristne tekster.

– Det er ikke sånn at en har felles åndelig referansepunkt. Forståelsen av det en gjør ligger hos den enkelte. Vi tematiserer ikke hva den enkelte opplever og hvilken referanse en har når en sitter stille og mediterer, sier Lothe. Han sier møtene har lært ham en del om kristen tro og tradisjon, og å artikulere bedre det han selv står for.

– Ulike innpakninger

Lederen i Buddhistforbundet har ikke som mål å spre sin egen tro i dette fellesskapet.

– Egentlig ikke. At det finnes ulike åndelige veier er ikke negativt. Innen hver religion er det forkjellige utforminger, atmosfærer og stil. At folk får dette i ulike innpakninger gjør at personen kan bli nådd med åndelighet og utvikle seg mer. Sånn er vi grunnleggende positive til den kristne tradisjon, sier han.

Laugeruds påstand om at det er den treenige Gud buddhister møter i opplysningen kategoriserer han som «en interessant tanke».

– Jeg synes ikke det er et poeng å si at det er riktig eller feil. Her er det selvfølgelig litt forskjellige tanker ute og går.

Han viser til at det i noen tradisjoner finnes en idé om tre aspekter ved «oppvåkningen» eller «det absolutte».

– Det er antagelig sånne ting han tenker på, sier Lothe.

– Motsetningsforhold

Til Dagen sier Tore Laugerud at dialog er noe som blir til fordi en har en bevissthet om at det er et motsetningsforhold. Etter en har «gått i dypet» kan en bli enda mer bevisst på forskjellene, mener Areopagos-presten.

– Hvis en ikke fastholder Jesus som eneste vei til frelse, så har en passert en grense?

– Noen vil si at en har beveget seg utenfor det kristne rom, mens andre vil si at en kan ha ulike syn på om Jesus er eneste vei til frelse.

– Kan kirken leve med det?

– Det er vi nødt til, hvis ikke er valget kirkesplittelse. Enten må du velge å være i samme båt, eller sette deg i en livbåt og forlate skuta.

For å begrunne hvorfor en skal være forsiktig med «å sette seg i livbåten», henviser Areopagospresten til Martin Lønnebo. Den pensjonerte svenske biskopen har skrevet boken «Religionens fem språk». Den omtaler erfaring, handling og tilbedelse som religionens hovedspråk. Lønnebo mener læren er et avledet språk.

– Mennesket er utrustet med en tankeevne og en språklig evne, og da ligger det i sakens natur at vi vil sette ord på troen vår ved hjelp av læresetninger, men det er ikke hovedspråket, gjenforteller Laugerud.

– Men læren hjelper oss å unngå religionsblanding?

– Selv om vi må sette ord på vår tro må vi ha en ydmykhet som sier at den menneskelige tankeevne ikke kan utforske dybdene i Gud. De gamle sa at Gud alltid er større.

Advarer

Peace Aiemsaart har buddhistisk bakgrunn, men ble tilsluttet en menighet i hjemlandet Thailand da han ble kristen. Han har i flere år studert på bibelskole, og var mot slutten av fjoråret i Norge i forbindelse med et teamopphold i regi av Operasjon Mobilisering. Aiemsaart advarer mot å meditere sammen med buddhister.

– Når en mediterer befinner en seg på et åndelig område, og da må en være forsiktig, sier han.

– Vil du som tidligere buddhist si deg enig i at det er den treenige Gud buddhister møter når de gjennom meditasjon når opplysningen?

– Vi vet at vi ikke kommer til himmelen alene. Vi trenger Jesus og hans blod. Buddhister ønsker ikke hjelp. De opererer alene, og alt avhenger av dem selv. De vil selv være gud. Realiteten er at de ikke kan få kontakt med Gud alene.

Aiemsaart forteller at en illustrasjon ble brukt i Thailand for å forklare evangeliet:

– Hvis du faller i vannet, så må du ha noen til å dra deg opp i båten. Du trenger ikke bare folk som kan lære deg å svømme. Jesus drar deg opp av vannet og får deg inn i båten.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

– Gud i alle

Kjell Markset, grunnlegger av KRIK, har nylig utviklet konseptet 4basics som skal hjelpe mennesker til et liv i balanse. Under OL i London i 2012 brukte han mye tid sammen med representanter for de store verdensreligionene, og lærte der en meditasjonsøvelse av en buddhistisk nonne. Markset mener en logisk konsekvens av å tro at mennesket er skapt i Guds bilde, blir at Guds ånd og hans kilde er i hver person på jord.

– Det betyr at vi ser noe av hans spor i alle, og at vi alltid har noe å lære av hverandre.

Markset ønsker at kristne skal lære å være åpne for det som er godt i stedet for å skape et fiendebilde og være skeptiske:

– Vestens kultur kan lære helhetlig tenkning av østlig kultur.

Han poengterer at ingen av kulturene har sett det hele bildet.

LES OGSÅ: Tror den store vekkelsen kommer til å handle om livsstil

Hvem blir frelst?

– For meg er det Kristus som har vist det mest opprinnelige bildet av Gud, sier han.

– Er du åpen for at det er ulike veier til frelse?

– Det er ikke min oppgave å si hvem som skal bli frelst. Det kan ikke jeg verken dømme, eller si noe om. Det er i Guds hånd, svarer Markset. Han sier han ikke vet om alle blir frelst eller om Gud bare har valgt ut noen.

– Det er så dype og vanskelige spørsmål. Når Jesus sier at de kommer fra øst og vest, syd og nord, og at mange som vi trodde skulle være der, ikke er der, og motsatt, så vil jeg i all ydmykhet si at jeg ikke vet om hvem som blir frelst. Det står at i min fars hus er det mange rom.

– Hva betyr bibelverset i denne sammenhengen?

– Det er så mye vi ikke vet og ikke skjønner av Guds fantastiske puslespill og mysterium som gjør at jeg ikke kan være skråsikker i min tro. Jeg tror skråsikkerheten er noe av det som skremmer mange bort fra kirken. 100 prosent svar er ikke lenger svar, det er viten.

interreligiøse regler: Egil Lothe og Dag Nygård deltok i debatt om interreligiøse regler for Misjon ved MF i 2010

Den treenige Gud: – Jeg tror ikke noen kan bli frelst uten Jesus, men når en buddhist når opplysningen og har kontakt med det som går utover denne virkeligheten, så er det den treenige Gud han har kontakt med, sier Tore Laugerud.

LES OGSÅ: Buddhisme, nyateisme og problemer med GT