Får hard medfart i ny rapport

I en ny rapport til Norad kritiseres Oslo-prost Trond Bakkevigs arbeid for dialog mellom religiøse ledere i Israel og de palestinske områdene.

«Bortkastede krefter». Det er den harde dommen om flere av Midtøsten-prosjektene til dialogprest Trond Bakkevig. Kritikken kommer fra Ingrid Vik. Hun har på vegne av Scanteam og på oppdrag fra Norad har evaluert dialogarbeidet til Bakkevig, som til daglig er prost i Vestre Aker.

Den tidligere lederen av Mellomkirkelig råd har siden 90-tallet fått til sammen rundt 24 millioner kroner fra Utenriksdepartementet for ulike dialoginitiativ i Midtøsten. Prosjektet er drevet sammen med Mellomkirkelig Råd.

– Stort sett tenker jeg at de treffer ganske godt og mange av innvendingene er ting som jeg har vært klar over, sier Bakkevig selv om innholdet i rapporten. Han understreker at han i alle år har varslet Utenriksdepartementet om vanskelighetene, og at Mellomkirkelig råd også lenge har bedt UD om en evaluering av prosjektet.

Dialogarbeidet ble formalisert i «Rådet av religiøse institusjoner i Det hellige land» (Council of Religious Institutions of the Holy Land) i 2005.

– Manglet en klar strategi

Men den nye evalueringen viser til at en rekke påbegynte prosjekter som har blitt satt i gang, ikke har blitt fullført.

Et sentralt ankepunkt er at kirkene har vært tett involvert, mens jøder og muslimer ikke er tungt inne i det løpende arbeidet eller ledelsen av organisasjonen.

Rapporten har flere kritiske merknader. Organisasjonsstrukturen har vært svak, manglet en klar strategi, vært dårlig planlagt og helt avhengig av én person som har styrt prosessen fra et helt annet sted, Norge.

Bakkevigs soloprosjekt

I rapporten beskrives dialogarbeidet i stor grad som Bakkevigs soloprosjekt. Utenom ham har Mellomkirkelig råd i liten grad vært involvert. Han har også i stor grad fått styre prosjektet i den retningen han selv har ønsket.

«Han har ikke noe spesielt mandat fra UD, men han har fått en slik tillit at han kan gjøre som han vil og sette i gang ulike aktiviteter, mer eller mindre som han selv ønsker, i to tiår», heter det i rapporten.

Dialoggruppen beskrives også rapporten som lite relevant, blant annet fordi den politiske situasjonen er vanskelig, fordi de religiøse lederne som er involvert mangler interesse og troverdighet.

Bakkevigs dialoggruppe mangler også strategi, kommunikasjonsevner og ikke når ut til viktige grupper, ifølge rapporten.

Vanskeligheter

Dette er også en del av bakgrunnen for at mange prosjekter ikke har blitt fullført.

– En av vanskelighetene er å gjennomføre prosjektene på tvers av grensene. Hovedproblemene er vanskelighetene med å delta fra palestinsk side, det handler også om at okkupasjonen gjør bevegeligheten tungvint, sier Bakkevig.

– Rapporten tar feil

Han avviser imidlertid at han ikke har overført kunnskap om prosjektet videre til Mellomkirkelig råd.

– Der mener jeg rapporten tar feil. Mellomkirkelig råd har vært involvert, de har fått alle mine rapporter. Det som har vært et problem og som jeg er til dels skyldig i er at jeg har gjort veldig mye alene. Det burde ha vært flere inne i prosjektet.

– Oppfatter du rapporten som kritisk?

– Ja, den er kritisk, og jeg synes kritikken treffer godt på noen viktige punkter. Jeg noterer også at den på noen punkter er anerkjennende, i forhold til å bygge opp kontakter og nettverk og samtaler. Så er jeg kritisk til rapporten på noen punkter. Det ene er at jeg synes den ikke helt tar høyde for at dette er en asymmetrisk konflikt, hvor de ene kan bevege seg fritt, mens den andre parten ikke kan det og er redde for å legitimere okkupasjonen. Det andre er at rapporten opererer med målsettinger som er urealistiske. Dette ikke er et selvstendig prosjekt, men helt avhengig av den politiske prosessen. Jeg har forsøkt å si at de ber om resultater på noe som er en del av en større prosses. Da er det å holde nettverket i gang i seg selv et resultat.

– Jeg har aldri tenkt noe annet

– Viser ikke kritikken at det var naivt å tro at dialog med religiøse ledere kunne bane veien for fred?

– Fredsavtaler fremforhandles og underskrives av politikere. Det er naivt å tro at religiøse ledere kan gjøre dette. Jeg har aldri tenkt noe annet, men jeg innrømmer gjerne at jeg har fått justert min oppfatning om hva vi kan oppnå. Likevel mener jeg at uten at religiøse ledere støtter opp om prosessen, kan det ikke bli fred.

– Uenig

Rapportforfatter Ingrid Vik kommenterer uttalelsene fra Bakkevig slik:

– Jeg forstår at Bakkevig mener at vi ikke har tatt høyde for at konflikten er asymmetrisk. Der er vi rett og slett hjertens uenig. Konklusjonene bygger på innsikter og innspill fra palestinsk så vel som jødisk side. Vi skriver også ved flere anledninger at den asymmetriske situasjonen vanskeliggjør dialog og framdrift.

Hun viser til at målsetninger som beskrives i rapporten, er definert av Mellomkirkelig Råd selv.

– Vår evaluering er gjort på bakgrunn av disse og vi operer ikke med egne målsetninger. Vi er imidlertid fullt ut klar over hvor vanskelig det er å sette realistiske mål; det gjelder for mange aktører på dette feltet og bistand generelt. For øvrig er vi enige i at det er et resultat i seg selv å opprettholde nettverket i denne konteksten. Det skriver vi da også klart og tydelig.

– En læringsprosess

Vik understreker at Bakkevig og Mellomkirkelig Råd har vært svært imøtekommende og konstruktive i denne prosessen.

– Til tross for at vi har vært kritiske. Mitt hovedinntrykk har vært at dette skal være en læringsprosess, og derfor har man vært åpne også om det som har vært mindre vellykket.