Misjonskjempe er død

Norsk-ungarske Laszlo G. Terray var opptatt av at østeuropeiske jøder skulle få høre det kristne budskapet. 8. august døde han, 91 år gammel.

Laszlo Terray var glad i å dele det kristne budskapet med sine ungarske landsmenn. Dermed kom han på kollisjonskurs med de kommunistiske myndighetene i Ungarn, som stod for et ateistisk samfunns- og menneskesyn. Da han skjønte at politiet var på jakt etter han, klarte han å komme seg ut av Ungarn i 1949, og dro til Norge hvor han begynte på teologistudier. Fra før hadde han fullført presteskole i den lutherske kirken i Ungarn.

Radioprest

Han ble sokneprest på Smøla 1961, og der kom ledelsen i Norea Radio i kontakt med ham. Norea ville starte med utenlandssendinger, og de utfordret Terray til å produsere kristne radioprogrammer på ungarsk, en tanke som presten selv hadde gått og syslet med.

– Han fikk en enkel båndopptaker fra Norea, og dermed var det hele i gang, forteller tidligere generalsekretær i Norea Radio, Åge Nevland.

Revolusjon

Nevland beskriver Terrays innsats som en revolusjon for Noreas ytremisjonsarbeid. Fra 1963 laget presten utallige radioprogram på ungarsk, ofte sammen med prestevenner og med innslag fra hele verden. Programmene ble sendt på Trans World Radio sin stasjon i Monte Carlo.

– Alt han gjorde, var grundig gjennomarbeidet. Som person var han ydmyk, lite kravstor og stillfarende, men kunnskapsrik og språkmektig, sier Nevland.

Uønsket

Terray ble erklært persona non grata av de ungarske myndighetene. Det innebar at han ble nektet innreise til hjemlandet i mange år. På slutten av 1970-tallet lyktes det Terray og Nevland å gjøre en tur til Budapest, der de en kveld oppsøkte en kontakt de hadde.

– Vi ringte på, og en jente åpnet forsiktig døra på klem. Da hun hørte Terrays stemme, strålte hun opp og ropte innover i leiligheten: «Mamma, favorittpresten din er kommet!» Det sier noe om den posisjonen Terray hadde blant kristne i Ungarn på grunn av radiosendingene, forteller Nevland.

Misjonsinnsats

Laszlo Terray var opptatt av at de mange østeuropeiske jødene måtte få høre evangeliet. Da Israelsmisjonen trengte ny toppleder i 1967, sa Terray ja til lederstillingen. I 14 år påvirket han Israelsmisjonens innsats både i Øst-Europa og i Israel. Det ble en ekspansiv periode for misjonen med bygging av eldresenteret Ebeneserhjemmet og etablering av Beit Eliahu-menigheten i Haifa.

– Terray kjennetegnes først og fremst for sitt enorme kontaktnett. Han hadde et veldig overblikk og satt inne med solid historisk kunnskap. Et særtrekk ved Terray var hans sterke engasjement for sine trosfeller i øst, sier generalsekretær Rolf Gunnar Heitmann i Israelsmisjonen.

Kritikk av LVF

Terray talte de kommunistiske myndighetene midt imot, og forsvarte opposisjonelle kristne som mistet arbeidet eller ble satt i husarrest på grunn av sin virksomhet. Det medførte også kritikk av Det lutherske Verdensforbund (LVF), som han hevdet uten videre godtok myndighetenes restriksjoner og overstyring. Biskop Lajos Ordass var en av kirkelederne som Terray forsvarte og som han siden har skrevet bok om.

Til LVFs generalforsamling i Budapest i 1984 ble Terray utnevnt til rådgiver for den norske delegasjonen. Etter mye om og men fikk han visum for de dagene møtet pågikk. Den ungarske biskopen Zoltan Kaldy ble valgt til ny generalsekretær i LVF. Han var en av kirkens fremste talsmenn under kommunismen, og Terray hevdet Kaldy dermed var ansvarlig for at Lajos Ordass var blitt avsatt fra sitt embete. Både under og etter kommunismens fall engasjerte Terray seg sterkt for rehabiliteringen av Ordass, og mente at kirkeledelsen ikke i tilstrekkelig grad tok et oppgjør med sin fortid.

De siste ti årene av sitt yrkesaktive liv var Terray sokneprest i Råde i Østfold. I 2005 ble han tildelt kongens fortjenstmedalje i gull.