MØTEPLASS: – Søsknene mine ønsker å komme til Europa, sier Amal Blal (32), kristen kurder fra Syria. Hun og sønnen, Jan Dewar er i Åpen Barnehage i Salem nærmiljøsenter. Fra venstre: Jeanne og Ingrid Manuella (6 måneder), Amal og sønnen, Jorunn-Marie Haugstad, leder for Salem nærmiljøsenter og Sonnie med Chiro (snart 2 år, i front).

Glad for åpne hjem

Jorunn-Marie Haugstad har hatt flyktninger boende i sitt eget hjem. Hun anbefaler gjestfrie nordmenn å være forberedt på utfordringer knyttet til språk, mat og religion.

– Mange land er kjent for sin gjestfrihet. I Norge er vi ikke det. Det er flott med denne innsatsen, sier Jorunn-Marie Haugstad. Dagen møter henne i Åpen barnehage, et initiativ i regi av Salem nærmiljøsenter i Bergen som hun er leder for. Her er det tid for mat og små og store fra mange land er benket rundt bordet.

– Har ikke mat

Like ved henne sitter Amal Blal (32), kristen kurder fra Syria. Hun flyktet fra hjemmet sitt i Aleppo og kom til Norge for fem år siden etter tre år i Hellas.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES: Hjemmeværende, og stolt av det

Nordmenn registrerer seg nå for å tilby et ledig rom eller leilighet for å bidra til å løse boligsituasjonen for flyktninger i nød. Blal gleder seg over det:

– De er gode mennesker som åpner hjemmene sine, sier hun til Dagen.

Selv er hun lykkelig over å ha kommet til Norge. De ni søsknene hennes har det ikke like lett. Tre søstre er i Tyrkia. Av dem har to giftet seg med tyrkere. Den tredje har ikke råd til å komme seg til Istanbul for å flykte til Europa. De som er blitt igjen i Syria er fattige:

– De har ikke mat og vet ikke når den neste bomben kommer, sukker Blal.

LES OGSÅ: Nei til moské - ja til kristne leirsteder

Jorunn-Marie Haugstad har tidligere hatt flere flyktninger boende i sitt eget hjem, noen over flere måneder. Kontakten ble etablert i en tid da hun var leder for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Bergen. Haugstad tror det er verdt å være forberedt på utfordringer av kulturell art.

– Det kan bli en del misforståelser på grunn av språk. Mat kan også være en utfordring siden noen for eksempel ikke spiser svinekjøtt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Traumer

Haugstad peker på at det kan være krevende for flyktningene å komme inn i det norske samfunnet. Hennes erfaring er også at traumer som flyktningene måtte ha, kan dukke opp etter en stund.

For egen del konkluderer Haugstad med at erfaringen med å åpne hjemmet «egentlig var god», men er ærlig på at det var utfordringer.

– Hvem av oss skal lage mat? Det går an å utfordre på det. Jeg lagde som regel mat, men spurte også hun som bodde hos meg om hun kunne lage. Det er flott med måltidsfellesskap, sier Haugstad. Kvinnen som bodde lengst hjemme hos henne var fra Sri Lanka.

– Jeg tror vi kan lære av hverandre. Vi nordmenn har godt av å lære av menneske- og gruppeorienterte kulturer.

Utfordringer vil det uansett være:

– Nordmenn kan være fokusert på å komme presis. Når det gjelder barneoppdragelse, tenker vi at «det er mitt barn», mens enkelte andre kulturer har en forståelse av at en deler på ansvaret som det er å oppdra et barn, sier hun.

– Mindre privatliv

Haugstad ser for seg at privatliv kan bli en utfordring dersom en familie tilbyr et rom i huset.

– Da vil en dele på kjøkken og bad, noe som vil bety mindre privatliv og mindre tid til seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tillit er viktig, presiserer hun.

– Vi må gi fra oss husnøkkelen slik at begge kan ha frihet til å gå ut og inn.

Åsta Årøen er frivillighetskoordinator i Årstad menighet i Bergen. Bydelen har en del flyktninger, og frivillige fra menigheten hennes gjør en innsats i de ­kommunale boligene i bydelen der flere store familier er bosatt.

Om privat bosetting sier hun følgende:

– Det er mye som skal klaffe, men hvis flere leier ut leiligheter til flyktninger, tror jeg på en positiv effekt for samfunnet over tid.

Årøen tror ikke syrere utgjør en spesielt utfordrende gruppe, og peker på at mange har lang utdannelse og har levd i «velfungerende samfunn». Hun erkjenner imidlertid at kjemi mellom mennesker er viktig, og tror at de som eventuelt åpner hjemmene sine vil få både positive og negative erfaringer. Derfor ønsker hun at det skal være et offentlig apparat i bakgrunnen som kan hjelpe til i tilfeller der det ikke går bra:

– Det kan være at flyktningene har større problemer enn det en innser i første omgang. Da må det være mulighet for en retrett. Folk som erfarer at det ikke går, må ­være ærlige på det tidlig slik at en kan finne gode løsninger.

Les også
Hundrevis av flyktninger tar Kiel-fergen til Sverige
Les også
Tyskland fikk nei i øst
Les også
22.500 flyktninger til øya Lesvos på fire dager
Les også
Solberg åpner for hastemøte om flyktninger
Les også
– Flyktninger fôret som dyr i Ungarn