«Hva ville Lilletun gjort?»

KrF-leder Knut Arild Hareide angrer ikke på sin Pride-opptreden 25. juni, men innser at han kunne 
kommunisert bedre internt.

Hareide tilbringer uka påSarons Dals sommerstevne sammen med konaLisa Maria og barna Sara Margrete (3) og Tord Olav (1) og annen slekt.

Her går det i barneaktiviteter, bleieskift og bibeltimer – men full politisk ferie fårKristelig Folkepartis leder ikke. Til det har opptakten til den kristne stevnesommeren vært for kontroversiell.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Et godt sted

Sarons Dal er midt i smørøyet for småbarnsfamilien Hareide.

– Dette er et naturlig sted for oss å lande. Lisa lærte i oppveksten at dette er et godt sted. Hun har noen av sine beste sommerminner herfra. Her ble hun kjent med Jesus, og i bassenget her lærte hun å svømme, sier Hareide som i sommer har vært påHedmarktoppen alene og påJustøya og i Sarons Dal med familien. Senere går turen tilØsterbo ogArena.

– Det er i Sarons Dal vi har vårt åndelige fellesskap i år, og her skal vi være hele uka som vanlige deltakere, sier Hareide.

Han og kona verdsetter høyt at foreldrene tok familiene med på sommerstevner.

– Det har betydd mye å ha slik tid sammen og å bli kjent med Jesus. Det er noe som sitter igjen både for meg og Lisa fra våre barndomstider, og det vil vi gi videre til våre barn.

– Fantastisk mulighet

– Men får du ferie?

– Mange vil snakke med partilederen og ikke bare med Knut Arild. Og det er kjekt, for folk har meninger og synspunkter som jeg setter pris på å høre. Men vi snakker også om andre ting enn politikk, som barneoppdragelse eller søndagsskole. Å være på kristne sommerstevner er en fantastisk mulighet til å bli kjent med folk, og her får de ikke bare se politikeren, men hele mennesket Knut Arild. Denne sommeren har mange ønsket en prat om de siste ukenes hendelser, og mange spør omPride-marsjen. Men like mange er faktisk opptatt av mikrofonforbudet på Justøya bibelcamp, sier Hareide som sier innspillene har stor variasjonsbredde, fra trygdeordninger og budsjettspørsmål til momsfritak for internatskolene med mer.

– Folk kommer med saker de brenner for. Man føler seg litt på jobb, ja, og det er ikke slitsomt, men givende. Mange er også oppriktig kritiske, men har gode spørsmål og kommer ikke for å sette meg på plass. Denne typen dager gjør meg til en bedre politiker. Det er livsfarlig å sitte i Oslo hele tiden uten slik kontakt. Den som er påStortinget og ikke vil bli forstyrra, må finne seg noe annet å gjøre, sier Hareide.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Velkommen

I Sarons Dal kjenner familien seg veldig hjemme.

– Det er særlig to ektepar som særlig gjør at vi alltid føler det sånn, Sølvi ogRune Edvardsen ogElsbeth ogSten Sørensen.

I fjor var Hareide her sammen med Arbeiderparti-lederJonas Gahr Støre. De ble utspurt av Sten Sørensen foran valget.

– Jeg tror Jonas var litt spent. Det er ikke alle her som er enig politisk hverken med ham eller meg, men jeg tror han kjente på en varme her. Det er noe de greier godt i Sarons Dal.

Mye å tenke på

– Du kommer rett fra pappaperm. Hva har holdt deg mest våken de siste ukene, nattlig barneskrik eller bulderet fra partiets grasrot etter Pride Parade 25. juni?

– Det er utvilsomt Tord Olav som har holdt meg mest våken. Men når han først har vekket meg, har jeg hatt litt å tenke på, innrømmer KrF-lederen. Da har han blant annet tenkt at han gjerne skulle fått folk til å forstå hvorfor han valgte å gå i Pride-toget.

– Jeg angrer ikke på at jeg gikk i Pride-toget, men mange har ikke fått med seg min begrunnelse. Lisa og jeg var jo i Orlando i Florida i flere uker førmassakren der 12. juni. Vi kjente oss trygge og hadde en fantastisk tid i et lite paradis. Så kommer vi hjem, det går noen dager, og vi ser mennesker bli drept kun fordi de er homofile og lesbiske, sier Hareide som fikk behov for å vise sin solidaritet med homofile som trakasseres.

Han hadde ikke trodd at det i 2016 skulle være nødvendig å stå opp for retten til frihet fra vold og diskriminering grunnet legning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ikke på hjemmebane

– Jeg sa to ting i forbindelse med Pride. Det ene er at jeg kjente meg fremmed i denne typen tog. Det er langt fra bedehuset hjemme til marsjen i Oslo. Det er også tydelig at KrF er uenig med homobevegelsen i mange saker. Nettopp derfor var det viktig å støtte dem i kampen om det viktigste, menneskeverdet. Alle er like mye verdt. Det var min begrunnelse, sier Hareide som ikke tror KrFs kamp mot mobbing av homofile og lesbiske er kommet tydelig nok fram.

Han understreker at det ikke lå noen stor strategisk plan bak.

– Noen har spurt om jeg ikke kunne gjort noe annet for å markere min solidaritet. Svaret er at den sterkeste symbolmarkeringen var å gå i toget. At jeg ikke kjente meg på hjemmebane, gjorde bare markeringen sterkere.

– Du angrer ikke?

– Nei. Det ble mer oppstyr enn jeg hadde tenkt, men det kjentes riktig å gå i toget. Jeg kunne kommunisert bedre rundt mitt valg, men for meg var dette en solidaritetsaksjon mer enn en politisk markering.

Krevende

– Har de siste par ukene vært tøffe?

– Ja, mer krevende enn to vanlige uker som partileder fordi mange har tatt kontakt på grunn av frustrasjon. Og jeg liker meg best når folk er fornøyd, sier Hareide som ikke har maktet å svare på alle mailer eller kommer gjennom ringelista si. Til det er døgnet for kort.

Dessuten – som en utilsiktet velsignelse? – er nettdekningen på hytta de leier så dårlig at det er vanskelig å ringe derfra. Beviset på at dette ikke var en del av partilederens strategi er at han motvillig måtte ofreEM-finalen mellom Portugal og Frankrike søndag kveld. Den skulle han gjerne sett.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jesus og Lilletun

– Går sterke utfall i kommentarfeltene inn på deg?

– Kommentarfeltene har jeg ikke fått lest, men ellers får jeg like mange positive som negative tilbakemeldinger. Jeg opplever at de som er negative, kommer som kritiske venner, og slike venner tror jeg vi alle trenger.

Hareide fulgteJon Lilletuns politiske liv tett. Han hadde i sin nærmeste familie sine beste politiske venner, men også noen av sine tydeligste kritikere.

– Jon fikk ikke bare heiarop på kammerset, sier Hareide om sitt rause, men robuste politiske forbilde.

– Jeg tok valget om å gå i Pride-toget og mener jeg gjorde det riktige, sier Hareide. Han har ikke tenkt på hva Jesus ville valgt – men hanhar tenkt på hva Jon Lilletun ville gjort.

– Dette er politikk og ikke tro. Derfor har jeg spurt meg hva politikeren Knut Arild burde gjøre.

– Om et år går Pride Parade midt i stortingsvalgkampen. Går du i toget neste år også?

– For meg var denne deltagelsen situasjonbestemt. Jeg har ikke tatt stilling til om jeg går neste år. Jeg har ikke et ja eller nei å gi til det nå.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Leserspørsmål

Flere Dagen-lesere har spurt og kommentert i nettartikler og på Facebook de siste dagene. Her er Hareides svar på enkelte spørsmål angående Pride og partiets politikk:

– Kristin Morsund Meling spør på Facebook:«På hvilken måte mener du at du viste støtte for skuddofrene i Orlando ved å delta i årets Pride, som er et arrangement med tildels perverse innslag som hyller et seksualisert og perverst samfunn, der alle grenser for anstendighet ser ut til å mangle?»

Hareide: – Etter tragedien i Orlando kjente alle et behov for å markere seg mot vold og trakassering. Jeg kunne ønsket meg et annet forum enn paraden, men jeg fant ikke noe noe slikt forum hvor min deltakelse ville gi et like tydelig budskap. Det er en del uttrykksformer i paraden som jeg ikke identifiserer meg med, men nettopp derfor var det viktig for meg å delta for å vise at jeg og KrF står opp mot vold, trakassering og diskriminering. Når en gruppe mennesker opplever det som skjedde i Orlando, angår det oss alle.

– Ingvard Frøyland spør også på Facebook:«Stiller KrF seg bakÅpen Folkekirkes syn på vigsling av homofile i kirken?»

Hareide: – Vi tar ikke stilling til hvaDen norske kirke skal gjøre. Det må kirken selv avgjøre. Vi har i en årrekke reagert på at ikke minst venstresiden har styrt og dirigert kirken. Men dette må de bestemme på egen hånd. Vi forholder oss til de politiske sakene, og KrFs definisjon av ekteskapet som en ordning for mann og kvinne står fast.

– Frøyland spør også:«Har homofile like stor rett til barneadopsjon som mann og kvinne i ekteskap? Hvilke hensyn bør veie tyngst; barnets beste eller homofiles rett til adopsjon?»

Hareide: – Jeg har støtta et forslag som programkomiteen har lagt fram om å tydeliggjøre barneperspektivet. Samfunnet bør ha et lovverk som ikke tar bort muligheten til å vokse opp med en mor og en far. Det vil si at KrF også når det gjelder adopsjon står for at barna skal ha en rett til både en far og en mor. Vi åpner altså ikke for at homofile par kan adoptere.

«Hareide kan godt vurdere sin stilling», skriver Haldis Nygård. Vil du det?»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Hareide: – Jeg trenger ikke å vurdere min stilling. Den blir vurdert hver annet år av partiet KrF. Jeg har akkurat feiret fire års bryllupsdag, og det gode med min kone Lisa Maria er at jeg slipper å be om en ny fireårsperiode hver gang slik som til Stortinget, eller ny tillit annethvert år slik som jeg må for å fortsette som KrF-leder. For ekteskapet er jo livslangt. Jeg trives som KrF-leder, men det er ingen rettighet å være det. Det er en tjeneste og en gave jeg får lov til å ha, og det er jeg glad for. Partiet må en dag vurdere om noen andre skal overta, og vi har flinke folk i KrF som kan gjøre dette.

– Judit Mosland skriver:«Skal KrF få stemmer må de gi klare svar!» Er partiet uklart i familiepolitikken?

Hareide: – Jeg kan jo bare si at ingen gir tydeligere svar i familiepolitikken enn KrF. Vi kjemper for familienes valgfrihet og for at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne. Det står fast. Vi kjemper også for at familier ikke skal trenge å være helt like. Vi går ikke inn for A4-løsninger slik som Arbeiderpartiet og SV. Vi var også eneste parti som kjempet igjennom skatteklasse 2, og vi klarte å halvere skaden i Frps og Høyres opplegg. I forbindelse md barnehagemeldingen som foreslår skoleundervisning i barnehagen, har vi inntatt den tydeligste opposisjonsrollen. Det kan godt hende vi kan bli enda tydeligere, men de som vil ha tydelige svar, har ingen bedre alternativer enn Kristelig Folkeparti. 

– Edith Gjørøy skriver på Facebook:«Kor står du Knut Arild? Og kor går du? Ikkje ødelegg grunnen du står på. Hilsen ein svært skuffa KrF-medlem i over 55 år!»

Hareide: – Dette er den typen reaksjoner som det har vært vanskeligst for meg å få. Jeg håper du ser at vi står opp for menneskeverdet og at det er en jobb for en KrF-leder å gjøre det ved å stille meg solidarisk med homofile uten at jeg går god for alt som skjer i Pride-paraden. Hvis jeg besøker en moské, går jeg heller ikke god for alt i den muslimske tro. Jeg har forresten fått støtte fra KrF-meldemmer som er opp mot 100 år, så dette er delt. I enkelte saker blir nok noen skuffet, og andre glad, og også i Pride-saken er det mange som er blitt glad. Jeg har vist en solidaritetshandling. Samtidig er det klart hva som er KrFs politikk når det gjelder ekteskapet.

* En god oversikt over det som skjer i Kristen-Norge i sommer finner du på Stevneguiden.no