Fremskrittspartiets Roy Steffensen, som er leder i utdanningskomiteen på Stortinget, Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Frp-topp vil heve sperregrensen til 5 prosent

Fremskrittspartiets stortingspolitiker Roy Steffensen vil gjøre som et mindretall i valglovutvalget: Heve sperregrensen til 5 prosent.

Dagens sperregrense for å komme inn på Stortinget er 4 prosent.

– Jeg tror en økt sperregrense vil føre til klarere alternativer, og at det vil bli enklere å danne styringsdyktige regjeringer, sier Steffensen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Små partier

«Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med mindre det har fått minst 5 prosent av det samlede stemmetall for hele riket», heter det i grunnlovsforslaget Frp-politikeren fremmet onsdag.

Steffensen mener en for lav sperregrense fører til at mindre partier ofte får mer makt og innflytelse enn hva oppslutningen skulle tilsi.

– Resultatet blir ofte en politikk preget av for mange kompromisser som velgerne ikke kjenner igjen, mener han.

Vil gå motsatt vei

Samtidig har lavere sperregrense den fordelen at flere føler seg representert på Stortinget, og at flere vil ha «sine» folk rundt bordet når politikken skal utformes og vedtas. Venstres parlamentariske leder Terje Breivik vil derfor gå motsatt vei og senke sperregrensen til 3 prosent.

– Det viktigste argumentet er at vi må gjøre det lettere å kunne delta i den formelle, politiske delen av demokratiet. Det er dessverre ikke for mange som engasjerer seg i et politisk parti i Norge, sier han til NTB.

– I tillegg sikrer en lavere sperregrense mangfold og maktspredning, og at langt flere politiske avgjørelser blir tatt i det offentlige rom, påpeker Venstre-nestlederen.

Valget i 2025

Valglovutvalget la nylig fram sin rapport. Flertallet i utvalget vil senke sperregrensen fra 4 til 3 prosent. Mindretallet ønsker å beholde dagens sperregrense, mens to av utvalgets medlemmer ønsker å heve den til 5 prosent.

Grunnlovsforslag må fremmes innen 30. september året før et stortingsvalg og vil først bli behandlet av det kommende Storting, altså i dette tilfellet det som blir valgt for perioden 2021–2025.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

En endring vil dermed først kunne skje for valget i 2025.