TETTBYGD: Groruddalen har over
...
TETTBYGD: Groruddalen har over 130.000 innbyggere, skal vokse enda mer i årene framover og har landets høyeste innslag av innvandrere. Her vil Misjonssambandet starte skole. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB Scanpix
Rektor uten skole og uten elever
Del
Det skulle myldret av elever i skolegården på Groruddalen kristne skole. Problemet er at egnede lokaler knapt er å oppdrive. I Drammen er ufordringen den samme.

Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) tripper formelig etter å komme i gang med sine skoleprosjekter i begge østlandsbyene. Men det er lettere sagt enn gjort.

LES: Tommel ned 
for Elvebyen 
ungdomsskole

I hovedstaden er Groruddalen kristne skole fortsatt bare i prosjektfasen tross godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir) i fjor. De går nå inn i den andre vinteren uten å ha funnet noe sted å starte sin 10-trinnsskole for inntil 390 elever.

I Drammen står det i stampe for Elvebyen ungdomsskole.

Rektor uten skole

Torleif Belck-Olsen holder sammen med sitt styre i trådene i prosjektet i Oslo. Han kom i sommer fra stillingen som rektor ved Kvitsund gymnas og er tiltenkt rollen som rektor ved den nye skolen. Pr. i dag er han ansatt i en prosjektstilling som skolekonsulent hos NLM Norge.

Han har lang og bred skolebakgrunn fra høyskole- og videregåendenivå i Norge. Den tidligere misjonæren har ledererfaring fra bibelskole og teologisk seminar i Peru og Bolivia før han overtok ved Kvitsund gymnas.

– Trenger tålmodighet

– Er prosjektet i Oslo nå blitt en «Mission Impossible», eller er du optimist?

– Jeg er betinget optimist. En så kanskje ikke for seg at det skulle bli så vanskelig å finne lokaler, men vi må nok være tålmodige og gå noen runder, sier Belck-Olsen til Dagen.

– Møter dere noen form for politisk motvilje?

– Vi har møtt politisk velvilje i det byrådet som har vært. Det er eiendomsmarkedet og regelverket som gjør at det viser seg vanskelig. Intensjonen er at det skal være mulig for private å starte skoler, men i praksis, når økonomi kommer inn, er det ikke slik, sier Belck-Olsen som mener det kun gis en symbolsk statlig støtte til skolebygninger.

LES OGSÅ: Flere velger friskoler, men husleien uteblir

I torsdagens forslag til statsbudsjett har regjeringen kun lagt opp til en marginal økning på denne posten. Tilskuddet pr. elev i friskolene er på 3-400 kroner. Tilsvarende beløp i den offentlige skolen ligger over 30.000 kroner.

Belck-Olsen mener husleiestøtten er symbolsk.

– I byer som Oslo blir muligheten for private til å starte skole nærmest ikke-eksisterende, sier han og frykter at det blir enda vanskeligere å finne gjenklang for NLMs prosjekt i et nytt Oslo-byråd med flertall fra Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne.

– Der er det flere som er prinsipielt imot private skoler. Samtidig har vi historisk fått støtte også fra Arbeiderpartiet der mange også ser verdien av skolene våre, sier Belck-Olsen.

Plass til Gud

Skolesatsingen i Groruddalen har sin basis i en gruppe foreldre med barn i skole- og førskolealder som har ønsket både å starte en alternativ lokal skole og å opprette en NLM-forsamling.

De har ambisjoner i et etnisk svært sammensatt område der store befolkningsgrupper har innvandrerbakgrunn og etniske nordmenn dels er i mindretall på skolene.

– De tenker ikke at Groruddalen kristne skole skal være for etniske nordmenn, men at den skal gjenspeile befolkningssammensetningen i dalen. Den skal være for et mangfold av foreldre og barn, på tvers av ulike livssyn, også for nye nordmenn av mange kategorier, sier Torleif Belck-Olsen.

Men skolens klareste kjennetegn er at den ikke blir sekulær.

– Dette er en skole der det er greit å tro på Gud, sier den håpefullt påtroppende rektoren.

Fornyet kommuneplan

Godkjenningen fra Udir må tas i bruk innen tre år. Det innebærer for skoleprosjektet i Groruddalen at de må i gang senest høsten 2016.

– Vi har ønsket å komme i gang så snart som mulig, men skjønte etter hvert at det ville bli vanskelig å få til, sier Belck-Olsen.

Det var utfordrende å finne lokaler i utgangspunktet, og den nye kommuneplanen gjør det enda mer krevende.

– Skal vi overta et industri- eller næringsbygg, må vi få godkjent dette gjennom omregulering eller dispensasjon. Nå er det kommet et nytt krav, nemlig at omreguleringen må være i henhold til en samordnet plan for området. Er det innsigelser fra naboene, vil det ta lengre tid å få godkjent omregulering eller dispensasjon, sier Belck-Olsen som har tiden fram til 15. juni neste år med å få godkjente lokaler. Ellers blir det ingen skolestart i 2016 heller. Da må man i verste fall søke godkjenning på nytt.

Leieprisene er generelt høye i hovedstaden. Det ble ikke bedre av planene om vinter-OL i 2022.

– Planleggingen av OL bidro til at prisnivået i Groruddalen steg, sier han.

Prisforventningene hos utleiere har bidratt til vanskene.

– Vi har flere ganger hatt god tro på at vi hadde funnet løsninger, men så er det ikke blitt en realitet, dessverre, sier Belck-Olsen.

Uteareal utfordrer

Lokale helsemyndigheter må ikke bare godkjenne lokalene, men også uteområdene.

– Kravene er forholdsvis strenge, særlig til størrelsen på uteområdene. Den nasjonale veilederen sier det skal være 50 kvadratmeter uteområde pr. elev, sier Belck-Olsen.

Med 390 elever måtte NLM-skolen hatt en tomt på omkring 20 mål. Slike krav klarer ikke engang den offentlige skolen å oppfylle.

– Oslo kommune har egne og mer moderate normer for uteområdene, sier Belck-Olsen.

Vil til Groruddalen

Å finne lokaler utenfor Groruddalen frister ikke.

– Godkjenningen gjelder for hele Oslo, men visjonen vår gjelder de fire bydelene i Groruddalen. Vi ønsker å nå ut til et område som er udekket når det gjelder private grunnskoler. Vårt marked er derfor ikke hele byen, selv om loven sier at må vi ta inn søkere fra hele landet, sier Belck-Olsen som har søkt profesjonell hjelp i den videre jakten på lokaler.

Modul-skole

Belck-Olsen har en siste mulig utvei hvis alle andre alternativer skulle strande: Modul-skole. Det gir en mulighet for å starte i midlertidige lokaler og siden flytte til noe permanent. Det har skjedd før i friskole-Norge.

– Snakker vi om brakker, rett og slett?

– Ja, men det er ganske fine løsninger, godt tilpasset skoledrift, understreker han.

– Må dere i verste fall skrinlegge prosjektet?

– Dette er et prosjekt som har bred støtte både lokalt og sentralt i NLM, og som har betydelig velvilje hos lokale myndigheter. Dette er et område med mange nasjonaliteter og ulike etniske bakgrunner som går rett inn i NLMs strategi for å starte skoler i sentrale områder, sier Belck-Olsen. Han vil derfor nødig kaste inn håndkleet.

Sentrumsnært

Elvebyen ungdomsskole i Drammen jakter sentrumsnære lokaler, men finner ingen. Utfordringene ligner dem i Oslo.

– Vi har jobbet med dette i vel et år, og det som er utfordringen, er å finne noe sentrumsnært som har et uteareal som egner seg for skoledrift, sier styreleder Dag Arve Raknes i Elvebyen ungdomsskole.

Skolen har fått Udirs godkjenning for 180 elever fordelt på tre trinn, men det er ikke nok.

Også i dette prosjektet er NLM en sentral aktør, men initiativet kom egentlig fra pinsemenigheten Filadelfia.

Tommelen ned

– Det strander på godkjenning fra helsemyndighetene, sier Raknes og forklarer:

– De har vært med på to visninger sammen med oss, men har vendt tommelen ned for disse lokalene grunnet for små utearealer. Det er mange lokaler som har vært mer eller mindre aktuelle, og noen er uaktuelle av andre grunner enn at helsemyndighetene har sagt nei. Vi ser selvsagt på helheten, men hittil er det for små utearealer det har stått på.

– Er det utfordringer med reguleringsplaner også i Drammen?

– Det har ikke vært et tema egentlig, men vi har ikke kommet så langt at vi har støtt på dette. Det kan jo være at dette kommer hvis vi finner noe vi mener er egnet, sier Raknes.

Vil nå innvandrere

– Hvordan er stemningen i leiren hos dere?

– Stemningen er optimistisk, og vi har fremdeles aktuelle lokaliteter å se på. Men vi har satt ganske snevre betingelser for hvor vi skal starte, nemlig at det skal være så sentrumsnært som mulig, sier Raknes som ikke fullstendig vil avvise andre muligheter enn en lokalisering nær Drammenselva.

Mye av begrunnelsen for denne prioriteringen ligger i at skolen er ment som et tilbud til Drammens store innvandrerbefolkning.

For alle

– Vil det si at skolen ikke er ment som et tilbud kristne foreldre med frustrasjon over det offentlige skoleverket?

– Dette skal ikke bli en skole for kristne, men en kristen skole for alle, sier Raknes som har en etnisk sammensatt by å ta av.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå har 25 prosent av Drammens befolkning innvandrerbakgrunn, mot 14 prosent av landsgjennomsnittet. Hele 146 land er representert i dette store og voksende fargerike fellesskapet i Drammen. Tyrkere utgjør en stor andel og har gjort det lenge, men de siste åra er stadig flere polakker kommet til.

Raknes sier at det er sørsida av Drammenselva, Strømsø, som er det ønskelig stedet å starte skole.

drammen,elever,groruddalen,groruddalen kristne skole,innvandrerbakgrunn,innvandrere,kommuneplan,leiepriser,nlm,norsk luthersk misjonssamband,oslo,regulering,rektor,skole,torleif belck-olsen,udir,utdanningsdirektoratet,uteareal,dag arve raknes