Overgrep i den katolske kirke

Det er bra at Den katolske kirke debatterer hvordan den skal hindre seksuelle overgrep. Men det viktigste tiltaket står dessverre ikke på agendaen.Katolske ledere fra hele verden er denne uken samlet i Roma for å diskutere tiltak mot overgrep innenfor kirken.
Nå er denne typen sex-kriminalitet dessverre noe som skjer på mange samfunnsmessige arenaer. Akkurat nå domineres norske medier av to slike saker som skal ha skjedd i politiske miljøer.

Men det
er selvfølgelig ingen unnskyldning. For den kristne kirke er uansett forpliktet til å vise en bedre standard på dette området enn samfunnet forøvrig.

Dessverre
har Den katolske kirke ikke gjort det. De hundrevis av sakene som har blitt rullet opp på verdensbasis har avslørt en kirke med betydelige problemer når det gjelder pedofili og andre seksuelle krenkelser. Over hele verden, også i Norge, sitter det ulykkelige mennesker tilbake som har blitt misbrukt på det groveste av kirkens representanter. De er selvfølgelig de største ofrene.

Men på en måte blir også kirken selv et offer i denne saken. Navnet til verdens suverent største trossamfunn blir trukket ned i sølen, og mistenksomhetens lys blir rettet mot en lang rekke uskyldige og lovlydige prester.

Vi er enig med pater Pål Bratbak, som er en av de norske representantene på Roma-konferansen, i at mye positivt har skjedd på dette området i kirken den senere tid. Bratbak innrømmet overfor Dagen i går at den katolske kirke ikke skjønte alvoret tidlig nok. Men de siste årene har romerkirken satt i verk en rekke tiltak for å komme uvesenet til livs.

Den pågående konferansen i den italienske hovedstaden er i seg selv et vitnesbyrd om hvor viktig kirken mener bekjempelsen av seksuelle overgrep er.

Men vi klarer likevel ikke helt å fri oss fra tanken om at det kanskje viktigste tiltaket som kunne skapt en varig endring, ikke vil bli diskutert i Roma disse dagene. Her tenker vi selvfølgelig på Den katolske kirkes påbud om sølibat for alle sine prester.

Dette er en regel vi, for vår del, ikke kan finne noe som helst belegg for i de bibelske skrifter. Tvert imot kan vi lese i Det nye testamentet at Peter, som jo regnes som den første pave, var en gift mann. Det hindret ham ikke å bli en av den kristne kirkes fremste apostler.

Og vi må få lov å si at vi mener at reformasjonen medførte en viktig endring også på dette området. Martin Luther og flere andre reformatorer viste at det gikk an å være ektemann, familiefar og Guds tjener. Samtidig.

Men
i Den katolske kirke er dette fortsatt en umulig kombinasjon. Dessverre.

For vi tror at en sunn utøvelse av familie- og seksualliv kunne ha minsket mengden av utskeielser begått av katolsk geistlighet. I stedet blir alle prester tvunget til å avsi seg denne viktige delen av det menneskelige livet dersom de vil følge sitt kall.

De fleste
klarer det, men for enkelte blir dette en svært vanskelig situasjon som ikke bare går ut over dem selv, men dessverre også uskyldige.