RETTSSAK: Christoforos møtte i
...
RETTSSAK: Christoforos møtte i retten 6. mai. Foto: Silje Rognsvåg
Prest er dømt til å betale 11.000 kroner
Del
Fader Christoforos vurderer om han skal anke eller gå i fengsel etter ulovlig demonstrasjon.

Den ortodokse presten i Agder, Christoforos Schuff , er av Oslo tingrett dømt til å betale 11.000 kroner i bot, subsidiært 22 dagers fengselsstraff. I tillegg kommer saksomkostninger på 1000 kr.

Dommen er en utvidelse av boten han fikk etter en demonstrasjon foran Stortinget mot statens asylpolitikk. Han og andre meddemonstranter ble bøtelagt for ikke å fjerne seg på politiets anmodning.

Gruppen hadde ikke søkt om lov til å demonstrere. Schuff vedtok ikke boten og nektet å oppgi personalia. Fredag 6. mai måtte han møte i Oslo tingrett , der han valgte å forsvare seg selv.

Vurderer anke

Den engasjerte presten har vært månedsvis på den greske øya Lesbos i Middelhavet for å hjelpe båtflyktninger det siste året. Nylig kom han tilbake fra nok en tur til Lesbos og flyktningleiren i Calais i Frankrike.

Nå er Schuff i tankeboksen for om han vil anke dommen eller ikke. Presten ønsker fortsatt ikke å betale boten, men er innstilt på å gå i fengsel.

LES: Risikerer 22 dagers fengsel

Alternativet er å prøve saken på nytt. I så fall har han støttespillere som ønsker å dekke saksomkostningene og advokat for å prøve lovens gyldighet.

– Jeg har sagt at jeg er villig til å gå i fengsel og er interessert i bistand utelukkende om det er på menneskerettighets- og ytringsfrihetsgrunnlag, ikke bare for å finne en omvei slik at jeg slipper fengselsstraff.

Ytringsfrihet

Schuff fremholdt i retten at det er i strid med menneskerettighetene at man må søke myndighetene om å få holde en demonstrasjon mot myndighetene. Han viste til artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlingsfrihet.

Presten forklarte videre at han «har en generell motstand mot å oppgi personalia, da han mener dette brukes for å kartlegge hvilke politiske standpunkt folk har i forbindelse med demonstrasjoner som dette», ifølge domspapirene.

Tingretten slår fast at det å søke om å holde demonstrasjoner begrunnes med sikkerhet og helse, at politiet er kjent med demonstrasjonen og at staten dermed kan beskytte folks ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ved å beskytte mot eventuelle motdemonstrasjoner.

Videre peker retten på at søknadsprosessen er «ingen tung prosess» og at demonstrasjonen trolig ville fått godkjennelse ved søknad.

«Et krav om søknad står i rimelig forhold til de hensyn som begrunner søknadsplikten», heter det i domsavsigelsen.