Prest er dømt til å betale 11.000 kroner

Fader Christoforos vurderer om han skal anke eller gå i fengsel etter ulovlig demonstrasjon.

Den ortodokse presten i Agder,Christoforos Schuff, er av Oslo tingrett dømt til å betale 11.000 kroner i bot, subsidiært 22 dagers fengselsstraff. I tillegg kommer saksomkostninger på 1000 kr.

Dommen er en utvidelse av boten han fikk etter en demonstrasjon foran Stortinget mot statens asylpolitikk. Han og andre meddemonstranter ble bøtelagt for ikke å fjerne seg på politiets anmodning.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gruppen hadde ikke søkt om lov til å demonstrere. Schuff vedtok ikke boten og nektet å oppgi personalia. Fredag 6. maimåtte han møte i Oslo tingrett, der han valgte å forsvare seg selv.

Vurderer anke

Den engasjerte presten har vært månedsvis på den greske øya Lesbos i Middelhavet for å hjelpe båtflyktninger det siste året. Nylig kom han tilbake fra nok en tur til Lesbos og flyktningleiren i Calais i Frankrike.

Nå er Schuff i tankeboksen for om han vil anke dommen eller ikke. Presten ønsker fortsatt ikke å betale boten, men er innstilt på å gå i fengsel.

Alternativet er å prøve saken på nytt. I så fall har han støttespillere som ønsker å dekke saksomkostningene og advokat for å prøve lovens gyldighet.

– Jeg har sagt at jeg er villig til å gå i fengsel og er interessert i bistand utelukkende om det er på menneskerettighets- og ytringsfrihetsgrunnlag, ikke bare for å finne en omvei slik at jeg slipper fengselsstraff.

Ytringsfrihet

Schuff fremholdt i retten at det er i strid med menneskerettighetene at man må søke myndighetene om å få holde en demonstrasjon mot myndighetene. Han viste til artikkel 10 om ytringsfrihet og artikkel 11 om forsamlingsfrihet.

Presten forklarte videre at han «har en generell motstand mot å oppgi personalia, da han mener dette brukes for å kartlegge hvilke politiske standpunkt folk har i forbindelse med demonstrasjoner som dette», ifølge domspapirene.

Tingretten slår fast at det å søke om å holde demonstrasjoner begrunnes med sikkerhet og helse, at politiet er kjent med demonstrasjonen og at staten dermed kan beskytte folks ytringsfrihet og forsamlingsfrihet ved å beskytte mot eventuelle motdemonstrasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Videre peker retten på at søknadsprosessen er «ingen tung prosess» og at demonstrasjonen trolig ville fått godkjennelse ved søknad.

«Et krav om søknad står i rimelig forhold til de hensyn som begrunner søknadsplikten», heter det i domsavsigelsen.