«Jeg håper jeg kan stå her i årene fremover også...»

Med én setning oppsummerte finansminister Siv Jensen (Frp) både regjeringens store prosjekt og den politiske dramatikken rundt årets budsjettprosess.

– Jeg håper jeg kan stå her i årene fremover også, og fortelle at alt gikk bra – igjen.

Med denne setningen oppsummerte finansminister Siv Jensen (Frp) både noe av regjeringens store prosjekt og den politiske dramatikken som omgir fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.

Finansministeren begynte talen sin med å trekke linjene tilbake til da regjeringen tiltrådte, og da de økonomiske utfordringene var større. «I dag skinner solen igjen - på hele landet», konstaterte hun. For en finansminister må det være fint å kunne stå på Stortingets talerstol og fortelle at skyene i horisonten ble observert i tide, og at tiltakene har virket. For landets første finansminister fra Fremskrittspartiet er det kanskje ekstra fint. For det var ikke få ganger Høyre-leder Erna Solberg måtte svare på hvorvidt det var uansvarlig å slippe Frp til i regjering før hun ble statsminister. Frp har ikke vært handlingsregelens varmeste tilhengere. Nå er det få som kritiserer regjeringen for løssluppen pengebruk.

«En for høy utgiftsvekst på offentlige budsjetter kan føre til at pengepolitikken må strammes til raskere enn det som nå er ventet, og øker risikoen for at kronen styrker seg brått», forklarte finansministeren. «Vi må evne å prioritere», la hun til, med den naturlige autoriteten som fem år i Finansdepartementet har gitt henne.

Fremskrittspartiet har også et delt forhold til menneskeskapte klimaendringer. Ulike representanter fra Frp svarer ulikt på hvorvidt klimaendringene er menneskeskapte. Mandag skrøt Siv Jensen av at «Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk. Og den virker. Nå avtar utslippene av klimagasser. De har ikke vært lavere siden 1995.» Det var såpass flott at hun hadde behov for å gjenta: «1995!» For Siv Jensen står nok dette som et kjærkomment bevis på at Frp slett ikke er noe uansvarlig parti.

Samtidig fikk hun også løftet frem et område som er viktig for henne, og også for Frp, men der høyrepopulister rundt i Europa og USA ikke uten videre tenker likt som henne. «I min levetid har vi aldri opplevd sterkere motkrefter mot globalisering enn det vi er vitne til nå. Oppslutningen om frihandel avtar. Det bekymrer meg», sa hun. «Det beste vi kan gjøre, er å fortsette å jobbe for frihandel», la hun til. Det er ikke slik Donald Trump tenker, for å si det sånn.

Jensen får også markert Frps egenart i styringsarbeidet ved utsagn som dette: «Å få mødrene med innvandrerbakgrunn ut i arbeid, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom.» Det er nærmest umulig å være uenig i dette. Det er også vanskelig å protestere når hun sier at «Den totale innvandringen til Norge må være tilpasset samfunnets kapasitet til vellykket integrering», og at «Det er et mål for regjeringen at det skal komme færrest mulig til Norge som ikke har et reelt beskyttelsesbehov.» En finansminister fra nesten et hvilket som helst parti på Stortinget kunne ha sagt dette. Men nå er det Siv Jensen som har ordet, og hun benytter muligheten.

«Vi kan glede oss over at det nå går bra i norsk økonomi. Nedgangen etter oljeprisfallet er over. Vi er i en ny oppgangskonjunktur. Den økonomiske politikken har gitt viktige bidrag til dette. Nå må vi ikke ødelegge dette ved å gi for mye gass i den økonomiske politikken.» Det er slik en finansminister skal snakke.

«Vi må fortsette arbeidet med å legge grunnlaget for omstilling og vekst på lengre sikt. Det er en hovedprioritering for regjeringen. Da trygger vi samtidig velferdsordningene, og da bidrar vi til et bærekraftig velferdssamfunn.»

Så gjenstår det å se om det er Siv Jensen som holder finanstalen også til neste år.